Psykologene frykter en psykisk helsekrise når koronakrisen er over

15. mars meldte regjeringen at psykologene må stenge dørene. Samme beskjed fikk fysioterapeuter, kiropraktorer, optikere og andre som ikke kan holde fysisk avstand til andre i arbeidet de utfører.

Kort tid etter ble det presisert at psykologene og de andre yrkesgruppene likevel kan holde åpent dersom kravene om smittevern overholdes, men da var skaden allerede skjedd, i følge Psykologforeningen: oppfattelsen av at det ikke er mulig å få psykologhjelp nå mens koronakrisen herjer, har festa seg. 

– Psykologene opplever det samme som fastlegene, det er langt færre henvendelser, sier president Håkon Skard i Psykologforeningen.

Bekymret: Koronakrisen kan skvise unge ut av arbeidslivet (+)

En ny krise venter

Det gjør ham urolig. Skard frykter at folk med reelt behov for psykisk helsehjelp ikke tar kontakt fordi de tror alle psykologer holder stengt eller fordi de ikke vil belaste helsevesenet nå under krisen. Dermed kan mange bli gående alene med det de sliter med i stedet for å søke hjelp.

– Vi frykter at bak denne viruskrisen, ligger det en psykososial krise og venter. Vi vet at denne type situasjoner vil føre til økt behov for psykiske helsetjenester i etterkant. Faktorer som økonomisk usikkerhet, frykt for egen sykdom og død er risikofaktorer for psykiske plager. Nå oppstår alt dette i befolkningen samtidig, sier Skard.

Den ventede økningen i psykiske plager kommer i tillegg til etterslepet i behandlinger som skulle blitt utført nå, men som er utsatt fordi helsepersonell og sykehuslokaler prioriterer koronapasienter. Det gjelder for eksempel frivillig rusbehandling eller behandling av mildere psykiske lidelser som tvangstanker. I tillegg kommer alle andre inngrep og operasjoner som nå utsettes.

Allerede nå bør myndighetene begynne å planlegge for denne bølgen av behandlingsbehov som man vet kommer, mener Skard. 

– Er det noe pandemien har lært oss så er det verdien av planlegging. Allerede nå bør myndighetene planlegge for hvordan vi skal møte økt behov for psykisk helsehjelp både under og etter pandemien. Vår frykt er at man nå er så opptatt av å reagere på krisen at man glemmer hva som kommer etterpå. Men det ene hindrer ikke det andre, sier Skard.

President Håkon Skard i Psykologforeningen. 

Les mer: Barn settes på vent i rettsvesenet. Barneombudet advarer

Må ikke være akutt 

Psykologforeningen legger ikke skjul på at koronakrisen har ført til store endringer i psykologtilbudet. Det er store variasjoner fra kommune til kommune, og fra sykehus til sykehus. Veldig mange psykologkontor har stengt dørene, men opprettholdt et tilbud med samtale på video og telefon. Fysiske møter er fortsatt mulig så lenge regelen om to meters avstand overholdes eller smittevernutstyr brukes. Noen psykologer tilbyr for eksempel gåturer. I tillegg er kontorer stengt fordi ansatte er i karantene eller syke, eller fordi lokalene er blitt gjort om til ekstra sengeplasser for koronapasienter.

Maria Svihus er psykolog ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Oslo. Svihus jobber nå halvparten av tiden på hjemmekontor med videosamtaler, og halvparten av tiden er hun fysisk på arbeidsplassen. De fysiske møtene er forbeholdt de mest alvorlige tilfellene.

– Vi prøver å unngå fysiske møter så langt det går, sier Svihus.

Hun har gode erfaringer med videosamtaler. Det er viktig å kunne se den andre.

– Det oppleves bedre med video enn bare telefonsamtaler, det gir en annen nærhet. Det er lettere å plukke opp hvordan de responderer på det vi snakker om, vi får mye informasjon fra ansiktsuttrykk og kroppsspråk, sier Svihus.

Svihus deler Psykologforeningens uro over at færre enn før tar kontakt. Der hun jobber er det i hovedsak fastleger, skolehelsetjenesten og barnevernstjenesten som henviser barn og unge. Siden skolene holder stengt, ligger mer av ansvaret nå hos foreldrene. Hun opplever at flere er nølende til å ta kontakt.

– Folk er tilbakeholdne, de er opptatt av å ikke ta plassen fra noen som trenger det mer. Jeg tenker det kan handle om at folk tror det er der som er å være med på dugnaden. Det er viktig å få fram at det ikke stemmer, det er mulig å oppsøke hjelp nå selv om problemene ikke er akutte eller kjempealvorlige, sier hun. 

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen