Psykiatrisenger forsvinner

Bekymringsmeldingene hagler inn mot psykiatrien. Antallet senger minker kraftig, og farlige psykisk syke får mindre hjelp, advarer overlege ved Dikemark.

Det skulle bli flere sengeplasser i psykiatrien i Norge gjennom en storstilt psykiatrireform. I stedet er det blitt markant færre.

– Jeg vil absolutt ikke utelukke at hendelsene der psykisk syke har gått til angrep ute i samfunnet, har sammenheng med dette, sier overlege Maria Sigurjónsdóttir ved Regional sikkerhetsavdeling i Helse Sør-Øst.

Advarer mot tre grupper

I siste utgave av Tidsskrift for Den norske legeforening, som kommer ut i dag, kaller hun utviklingen «en katastrofe for de dårligste». Sigurjónsdóttir har samlet tall som viser et stort fall i antallet psykiatrisenger gjennom perioden Opptrappingsplanen for psykisk helse har vart, fra 1998 til 2006.

Etter flere drap begått av tidligere psykiatriske pasienter, har kritikken den siste tida dundret mot tilbudet til de aller sykeste.

Sigurjónsdóttir slår alarm om situasjonen for særlig tre grupper:

De som er farlige for seg selv.

De som er farlige for andre.

De som ikke klarer å ta vare på seg selv.

– Pasienter som trenger innleggelse, har fått dårligere tilbud etter reformen. Spesielt de som er farlige for seg selv på grunn av depresjon eller psykisk krise eller som er farlige for andre. Og også de som ikke klarer å ta vare på seg selv, for eksempel fordi de ikke tar medikamentene sine, sier Sigurjónsdóttir.

Kutter sengeplasser

Opptrappingsplanen skulle gi 1.185 nye døgnplasser i psykiatrien. Men ved planens slutt, i 2006, manglet i stedet 1.575 plasser, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Året etter var gapet enda større: Det var 1.796 færre senger enn det skulle ha vært da opptrappingsplanen var ferdig.

Også senere er det kommet løfter: Sikkerhetsavdelingene, der de aller sykeste legges inn, skulle styrkes fra 2005 med 30 nye plasser, ifølge statsbudsjettet for 2005.

– Alle lurer på hvor de 30 plassene er blitt av, sier forskningssykepleier Christine Soot Sandli ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst.

For antallet sikkerhetsplasser er redusert fra 229 i 2005 til 201 i 2008 på landsbasis, viser en fersk rapport fra kompetansesenteret. Plassene til de aller sykeste blir antakelig skåret ned på fordi det trengs mye mer ressurser for å hjelpe dem enn pasienter med lettere psykiske lidelser, mener Soot.

På bekostning

Plassmangelen for de aller sykeste forverres av at det heller ikke er nok ledige senger andre steder i psykiatrien, ifølge Sigurjónsdóttir. Det blir vanskelig å flytte dem videre hvis de blir bedre. Dermed får sikkerhetsavdelingene problemer med å ta imot nye pasienter. «Dette er selvfølgelig verst for pasientene, men det kan også føre til at disse pasientene utgjør en ytterligere fare for andre, enten det dreier seg om pårørende, helsepersonell, fangevoktere eller allmennheten,» skriver hun.

– Jeg må si jeg er overrasket over at politikerne ikke gjør noe med dette, når vi ser hvilke resultater det har fått, sier Sigurjónsdóttir.

Samtidig som sengeplassene har rast, er antallet polikliniske konsultasjoner doblet i løpet av reformen.

– For dem som kan benytte seg av polikliniske tilbud, altså de minst alvorlig syke som kan bo hjemme, er situasjonen absolutt blitt bedre. De får raskere tilbud og vanligvis rimelig god behandling. Men de som trenger innleggelse kortere eller lengre tid, får dårligere tilbud, sier Sigurjónsdóttir.

Det ser ut til at poliklinisk behandling er prioritert på bekostning av svært syke pasienter som trenger innleggelse, mener hun.