Innenriks

PST frykter hjemmesitterne mer enn fremmedkrigerne

I løpet av året har trusselen fra hjemvendte fremmedkrigere blitt mindre. Nå er PST mer bekymret for hjemmesitterne på gutterommene.

Av Birgitte Iversen

Traumatiserte og våpentrente Syria-farere på retur til Norge, ble ansett som en av de største truslene mot det norske samfunnet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ved inngangen til 2015.

Radikaliserte islamister er fremdeles av stor bekymring for sikkerhetstjenesten, men nå er hovedfokuset flyttet fra dem som reiste til dem som aldri kom seg av gårde, forteller PST-sjef Benedicte Bjørnland til NTB.

LES OGSÅ: – PST skaper muslimfrykt

Drept og fengslet

Skiftet kommer som en konsekvens av at svært mange av de rundt 90 norske fremmedkrigerne er satt ut av spill. Rundt 20 av dem er drept i kamp i Syria. 14 av de rundt 30 som har returnert til Norge, er enten dømt og fengslet eller sitter i varetekt. Det gjorde at PST tidligere i høst uttalte at terrortrusselen var noe redusert.

– Vi mener det har gjort noe med styrken i dette miljøet, sier Bjørnland, som forteller at PST også ser en liten reduksjon i antallet som drar til Syria.

Bekymringen knyttet til et hjemmeradikalisert islamistisk miljø på Østlandet, består likevel, understreker hun.

– Men det vi er mest bekymret for nå, er utviklingen knyttet til personer som ikke nødvendigvis har har dratt ut, men som befinner seg hjemme og som kan ha til hensikt å gjennomføre en voldelig ekstrem handling, og som vi ikke evner å fange opp i forkant, sier Bjørnland.

Hun sier det kan dreie seg om hjemmesittere som kan la seg inspirere av generelle oppfordringer fra IS og al-Qaida om å handle. Særlig de som bestemmer seg for å handle alene, vil være vanskelig å fange opp.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Bry dere

Hvordan samfunnet kan oppdage sikkerhetsbevisste «gutteromsterrorister» og soloterrorister, ble også en stor diskusjon i Norge etter angrepene 22. juli 2011 i Norge.

Bjørnland sier det viktigste samfunnet kan gjøre er å bry seg, og særlig om unge mennesker som viser tegn på å falle utenfor samfunnet.

– Tidlig forebyggende arbeid på lokalt plan, vil antakelig være den viktigste investeringen vi gjør. Jeg kan ikke understreke nok hvor avgjørende det er med kunnskap, kompetanse og øremerkede ressurser slik at barnevernet, lokalt politi, skole, helsevesen, NAV, trossamfunn og frivillige – alle de som kommer i kontakt med unge mennesker som viser tegn til å falle utenfor – kan bidra til å forebygge radikalisering, sier hun.

LES OGSÅ: – Trusselbildet er grenseløst

Terroren i Paris

PST jobber i disse dager med neste års trusselvurdering, som offentliggjøres i begynnelsen av februar.

I trusselvurderingen for 2015 ble det fremhevet at det var sannsynlig med et terrorangrep eller et forsøk på et terrorangrep mot norske interesser i løpet av året. Bjørnland vil ikke kommentere om PST har avverget terrorforsøk i løpet av året, eller om den samme vurderingen vil være gjeldende for 2016.

Terrorangrepene i Paris 13. november satt også PST i full beredskap her hjemme. Etter flere år der terrorangrep i Vesten først og fremst har rammet symbolske og avgrensede mål, representerte de koordinerte terroraksjonene mot barer og restauranter, konsertlokaler og fotballstadioner et gufs tilbake til begynnelsen av 2000-tallet, der myke mål med mest mulig dødelighet var hovedmål for terroristene.

Bjørnland mener nordmenn likevel ikke bør frykte tilsvarende angrep i Norge.

– I den grad Norge står foran en mulig terrorhandling, er vår vurdering at det er mindre sannsynlig med den type høyskala, spektakulært angrep med høy grad av dødelighet. Vår vurdering er at vi i tilfelle vil kunne oppleve et angrep utført med enkle midler mot symbolske mål, sier hun. (NTB)

Mer fra Dagsavisen