Innenriks

Professor stusser over hemmelighold

LISTHAUGS LISTER: Professor Erik Boe stiller seg undrende til regjeringens hemmelighold av Sylvi Listhaugs (Frp) kundelister.

- Justisdepartementet strekker bestemmelsene om taushetsplikt langt, sier professor Erik Boe ved Universitetet i Oslo til Dagsavisen.

Boe er professor i forvaltningsrett og har flere innvendinger mot regjeringens hemmelighold av kundelistene til landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) fra First House.

Statsminister Erna Solberg har understreket at regjeringen ikke vil offentliggjøre kundelistene. Avgjørelsen ble tatt etter en ny vurdering fra lovavdelingen i Justisdepartementet. Nå har Boe på Dagsavisens forespørsel gått gjennom det ni sider lange svaret lovavdelingen har gitt.

Professoren stusser over tolkningen og svaret som er gitt.

Les også:

«Underlig tolkning»

Boe stiller konklusjonen opp mot rettstilstanden i utenlandske og internasjonale fora.

- I for eksempel EU og i USA må kundeforhold til og med registreres og gjøres tilgjengelig. I Norge tolkes lovverket slik at opplysningene må unntas offentlighet. Skal vi hemmeligholde opplysninger som andre land og internasjonale organisasjoner pålegger å offentliggjøre? Paradoksalt, sier Boe og legger til:

- Jeg synes det er en litt underlig og vid tolkning.

Les også:

«Selvmotsigende svar»

I departementets svar finner han både sirkelargumentasjon og selvmotsigelser. Offentlighetsloven viser til forvaltningslovens taushetsplikt, men når lovavdelingen skal angi tjenestehandlingen som begrunner taushetsplikt, viser lovavdelingen tilbake igjen til offentlighetsloven.

- Tolkingsresultatet fører praktisk talt til en selvmotsigelse, sier Boe og forklarer:

- På den ene siden erkjenner lovavdelingen at privat taushetsløfte ikke er nok til å unnta opplysninger fra innsyn etter offentlighetsloven. På den andre siden slår taushetsløftet gjennom på grunn av kommunikasjonsbyråets risiko for å miste kunder.

- Var det nødvendig å tolke myndighetenes taushetsplikt på denne måten, spør Boe.

Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen reagerer også på hemmeligholdet.

- Lovavdelingen legger urimelig stor vekt på et helt udokumentert behov for hemmelighold fra First House sin side, sier han.

Bernt mener offentliggjøring av listene ikke vil hindre First House i å få nye oppdrag.

- Konsekvensen av lovavdelingens lovforståelse her er at de eneste som får adgang til å vurdere statsrådens inhabilitet, er hennes egne underordnede. Dette er ikke et forhold som bør kunne privatiseres på denne måten, slår professoren fast.

Les også:

«Viktig prinsippsak»

Etter at både Landbruksdepartementet og regjeringen har nektet å gi ut kundelisten har nå Dagsavisen klaget saken inn for Sivilombudsmannen. I går ga han sine første kommentarer til saken, etter å ha lest begrunnelsen til Justisdepartementet for hemmeligholdet.

- Dette er en sak som prioriteres høyt og det er en viktig, prinsippiell sak, sier sivilombudsmann Arne Fliflet til Dagsavisen.

Nå vil han drøfte grunnlaget nøye og se nærmere på klagen som er sendt. Så vil ombudsmannen avgjøre om det skal sendes spørsmål om til Justisdepartementet tidlig neste uke - før en endelig konklusjon vil være klar i løpet av noen uker.

- Her er det mange hensyn som skal tas. Vi må se saken i lys av de klagene vi har fått inn. Saken er ikke løst uten videre, nå må vi tenke litt, sier ombudsmannen.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen