søkelyset: PST-sjef Benedicte Bjørnland tror Norges deltakelse i krigføring i Irak kan sette oss tydeligere i søkelyset til terrorgruppen IS.

Prioriterer islamister over høyreekstreme

PST-sjef Benedicte Bjørnland (50) sier PST ikke undervurderer høyreekstreme, men er likevel mest bekymret for ekstreme islamister.

Det betyr ikke at sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland (50), ikke kommer til å jobbe knallhardt for å forhindre at noe lignende 22. juli 2011 skjer igjen.

– Vi er varsomme med å prøve å gi noen garanti på at det aldri kommer til å skje noe slikt i Norge igjen. Vi har derimot sagt at det er sannsynlig at vi kan stå overfor forsøk på terrorhandling i Norge i inneværende år, sier Bjørnland til Dagsavisen.

Selv om 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik regnes som en høyreekstrem, er det i dag ikke de høyreekstreme miljøene Bjørnland også resten av PST vier størst oppmerksomhet.

– Det er ekstreme islamister som får mest oppmerksomhet av PST, og som vi i et terrorforebyggende perspektiv bruker betydelige ressurser på å forebygge og følge med på. Noe annet ville vært å forsømme seg, sier hun.

LES OGSÅ: Forsker på Breivik-avhør

Trussel fra høyre?

Det betyr også at de høyreekstreme miljøene får mindre oppmerksomhet fra PST.

– Når det gjelder de høyreekstreme så er vår vurdering at verken de eller antiislamister utgjør en betydelig trussel mot det norske samfunnet. Hovedårsaken er at vi ikke ser disse miljøene som spesielt godt organiserte, i tillegg til at de mangler lederskikkelser. Sammenlignet med miljøer hvor ekstreme islamister inngår, mangler også høyreekstreme og antiislamister kamperfaring fra jihad-arenaer, slik vi har sett oppstå i Syria og Irak, sier Bjørnland.

– Det betyr ikke at vi undervurderer at det kan befinne seg farlige enkeltindivider i – eller i randsonen av – disse miljøene.

Hun understreker at de ekstreme miljøene nærer på hverandre, og at hva et ekstremt miljø gjør, påvirker reaksjonsmønsteret til et annet.

– Hvis det skulle skje en provoserende handling – i verste fall en terrorhendelse med utgangspunkt i et ekstremt islamistisk miljø, vil dette kunne føre til økt mobilisering og mulige motreaksjoner fra den høyreekstreme siden – og omvendt. Slike miljøer nærer på hverandre. Dette har vi sett fra utlandet. PST undervurderer på ingen måte høyreekstremisme, men vi er per i dag ikke like bekymret for de høyreekstreme miljøene som for andre ekstreme miljøer.

LES OGSÅ: Breivik svarte aldri Lars Gule

-Umulig

Hun forklarer at nesten uansett hvor mye arbeid man legger inn fra PSTs side, vil man aldri har noen garanti for at man klarer å avdekke all terrorplanlegging.

– Vi har ingen garanti for å fange opp når enkeltindivider har kommet så langt i et radikaliseringsløp at man har vilje til å bruke vold. Å fange opp en ny soloterrorist som har et tilnærmelsesvis likt handlingsmønster som for eksempel Breivik, er så godt som umulig.

Breivik gjorde all planleggingen alene, og kommuniserte ikke med noen om planene sine under forberedelsene til 22. juli, sannsynligvis for ikke å bli oppdaget.

-Når en person planlegger og forbereder seg helt alene, bevist unnlater å involvere andre, og generelt opptrer sikkerhetsbevisst, vil det være meget krevende å oppdage vedkommende forut for ugjerningen. Dette er en utfordring PST deler med de fleste sikkerhets- og etterretningstjenester i den vestlige verden, sier Bjørnland.

Følg oss på Twitter og Facebook!

«Breivik-turisme»

Den siste tida har det vært en del debatt rundt det nye 22. juli-senteret som åpner i Regjeringskvartalet neste uke, hvor blant annet bombebilen og Breiviks koffert skal stilles ut. En rekke eksperter har spekulert i om dette kan føre til at Breivik-tilhengere vil valfarte til Norge.

– Vi har ingen indikasjoner pr. i dag på at utstillingen vil bli et valfartssted for dem som er tilhengere av Breivik, sier Bjørnland.

Hun er derimot opptatt av å rose intensjonen med utstillingen.

– Intensjonen med utstillingen, at man skal beskrive historien og en hendelse slik den faktisk var, synes jeg er prisverdig.

Dataavlesning

Ifølge Bjørnland opplever PST at fremmedkrigerne som har resultert, eller befinner seg i, Irak og Syria, har blitt vanskeligere å følge med på.

– Vi erfarer at de personene vi er mest bekymret for blir mer drevne og mer sikkerhetsbevisste. Personer som har fått opplæring i en terrororganisasjon kommuniserer ofte på krypterte plattformer, og de er av den grunn vanskeligere å følge med på, sier Bjørnland.

PST ønsker derfor å få muligheten til såkalt dataavlesning, en metode som gjør at man kan lese hva som tastes inn på tastaturet, selv om meldingen på skjermen er kryptert. Kryptert betyr at en digital tekst kun kan leses av en person som sitter med nøkkelen til den spesifikke koden.

– Skal vi kunne følge enkeltindivider som kommuniserer kryptert, må vi ha hjemmel til dataavlesning. Det betyr i praksis blant annet å kunne benytte grensesnittet mellom maskin og bruker, og lese av tastaturet. Dette har vi ikke anledning til i dag.

Forslaget ligger inne hos Justisdepartementet, og skal etter planen behandles senere i år.

Bjørnland er opptatt av å understreke at PST vil trenge en godkjenning fra retten, før de eventuelt kan starte å lese av noens tastatur, og at ordningen ikke skal kunne brukes til masseovervåking.

– Dataavlesning vil være et virkemiddel som i hvert enkelt tilfelle forutsetter en rettslig kjennelse med utgangspunkt i et konkret mistankegrunnlag. Det vil være et ”spisst” virkemiddel, rettet mot enkeltindivider og ikke et verktøy for omfattende overvåking.

Norge i krig

Tidligere i vår ble det klart at Norge sender militærstyrker til Irak for å bidra i kampen mot IS, noe som ifølge Bjørnland kan gjøre Norge mer utsatt for terrorisme.

– Det å være en del av den USA-ledede koalisjonen har vi vurdert til å være et av flere momenter som bidrar til at vi fremstår tydeligere i fiendebildet til for eksempel ISIL, sier Bjørnland.

Hun ønsker ikke å ta stilling til om det er rett eller galt av Norge å bidra, men understreker at Norges deltakelse kan bli et element i en fremtidig trusselvurdering.

– Det tilligger ikke PST å mene noe om Norges militære bidrag selv om det vil kunne være ett av flere momenter som bygger opp under Norges plass i fiendebildet til ekstreme islamister.

FAKTA: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 

■ Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er en spesielavdeling i politiet, med ansvar for å blant annet motvirke lovbrudd mot rikets sikkerhet

■ Ledes av Marie Benedicte Bjørnland (50). Hun har ledet PST siden 2012. 

■ Etterfulgte Janne Kristiansen, etter at Kristiansen måtte gå fordi hun avslørte at Norge drev ettrettetning i Pakistan.

■ PST gikk i fjor sommer ut og sa at det fantes en konkret terrortrussel mot Norge fra ekstreme islamister

■ Det resulterte blant annet i en bestemmelse om at politiet i Norge skulle midlertidig bevæpnes