- Presses til å sette bedre karakterer

Da de første internasjonale PISA-testene kom på begynnelsen av 2000-tallet, ble det slått fast: Norge var en skoletaper. Det ble kalt for PISA-sjokket, og daværende utdanningsminister Kristin Clemet satt i gang omfattende endringer for å rydde opp i skolen.

Lektor i Osloskolen og forfatter Simon Malkenes mener resultatet ble en omfattende markedstenkning i skolen, der lærere er produsenter, elevene er kunder, og resultatet skal kunne måles og rettes opp i. I boka «Bak fasaden i Osloskolen» som nylig kom ut, går han til knallhardt angrep mot utviklingen av skolen som kunnskapsbedrifter.

I stedet for å hjelpe elevene til læring, er elever og lærere nå instrumenter for å oppnå ønskede resultater, mener Malkenes. Og når resultatene ikke er som forventet, er det en underliggende automatikk i at undervisningen er dårlig. Får elevene gode karakterer, er undervisningen god.

Tallmagi

I boka beskriver han en episode der han blir kalt inn til inspektøren fordi han hadde et «dårlig tall», et tall under skolens målsetting.

- Da blir jeg gjort til et problem for skolen som resultatenhet, fordi jeg hadde et tall som var under snittet.

Malkenes mener at det i sånne situasjoner ligger en forventning om at man skal pynte på resultatene.

- Jeg har fått mange henvendelser fra lærere, ikke bare i Osloskolen, som kjenner igjen en del av de scenene jeg beskriver. Måten de blir forsøkt presset til å lage bedre tall, og kanskje sette bedre karakterer. Måten man blir drevet inn i situasjoner der målsettingen er å være lemfeldig med resultatene for at de skal se bedre ut.

- Andre som har lest den scenen har fortalt at de har opplevd det samme på standpunktkarakterer, der vurderingen deres blir problematisert. Det blir ikke sagt eksplisitt at du må sette bedre karakterer, men det er et problem for skolen, blir det hevdet. Svaret blir fort at man føler seg presset, sier lektoren og forfatteren.

Markedsvridning

I boken er det ikke bare Osloskolen som får gjennomgå. Malkenes er sterkt kritisk til hele markedsvridningen i skolen. I forrige uke leverte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sitt første skolebudsjett. Der ligger det titalls millioner til et lærerløft, og statsminister Erna Solberg har det som en uttalt målsetting at flere skal få muligheten til å få sin drømmelærer. Men Malkenes avviser det som retorikk.

- Det høres flott ut. «Drømmelærer» spiller på den vi ser for oss når vi lukker øynene og tenker tilbake på vår barndoms drømmelærer. Men det er ikke den læreren de vil ha. Det lærerløftet gjør og drømmelærerrollen inneholder, er en helt annen type lærer, pedagogikk og tilnærming til hva skole, barn og læring er for noe, enn du selv minnes fra barndommen.

Frykten for uføret

Han mener at snakk om kompetanseheving og lærerløft viser en grunnleggende mangel på forståelse for hva en lærer faktisk gjør.

- Lærerrollen kan deles i tre. Det ene er kunnskapen en lærer har, fagkunnskap. Det andre er hvor flink han er til å planlegge, hva han kan om metode. Det er de tingene som skal fylles på i lærerløftet. Men så kommer det tredje, som er det aller viktigste, og som du husker fra din drømmelærer. Lærerens møte med elevene. Det som skjer mellommenneskelig mellom en voksen som har kunnskap og innsikt om verden, og som skal formidle og hjelpe eleven til selv å lage sin egen kunnskap og innsikt om verden. Det er noe helt annet enn å produsere et resultat, sier han.

Diagnose og medisin

Malkenes vil understreke at han ikke tror at skolepolitikken er noen hemmelig konspirasjon. Det er helt sikkert rett at skolepolitikerne tror at markedstenkningen i skolen vil gjøre skolen bedre, sier han.

- Men denne forestillingen er bygd på en frykt for at skoletaperen Norge ikke vil klare seg i den globale konkurransen i framtida. Derfor må også tallene hele tida bli bedre, det målbare utdanningsnivået skal slik redde Norge. Men er tallene dårlige, må læreren disiplineres, skjerpes, utdannes eller lærerløftes, slik at tallene kan bli gode. I den utdanningspolitiske retorikken er hovedpremissene at når læreren ikke har levert gode nok tall, må han skjerpes, sier Malkenes. - Ellers er nasjonens framtid i fare.

Boka på 200 sider er full av fotnoter og referanser til skoleforskning, og er en omfattende diagnose av hva Malkenes mener er feil i skolen. Men noen tydelig medisin har han ikke.

- En viktig del av medisinen tror jeg var engasjementet rundt streiken. En annen viktig ting jeg håper å bidra med er at vi må forstå at skolen i dag er politisk og ideologisk. Men jeg skal ikke påberope meg å sitte på en sannhet. Det er kun i åpen debatt om grunnleggende problem som målstyring, skolemarked og frykten for framtida en kan finne felles løsninger og sannheter, sier forfatteren.

stian.fyen@dagsavisen.no