– Presses til å jobbe dårligere

Dette går fram av tilbakemeldinger Dagsavisen har fått etter å ha tatt kontakt med 50 av de statlige virksomhetene.

– Vi har allerede kuttet betydelig i administrative ressurser, og ytterligere budsjettkutt vil bety at vi må nedprioritere noen tilsynsoppgaver, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn

– Hva slags konsekvenser kan færre tilsyn få?

– Når det gjelder konsekvenser for pasienter og brukere, kan færre tilsyn bety at de ikke får tjenestene de har krav på eller at tjenestene ikke er så gode som de burde, svarer Andresen.

Les også: Presser fram jobbkutt i staten

– Nedprioritering

Andre statlige virksomheter sier følgende om en videreføring av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE):

Kystverket: «Budsjettkutt vil i all hovedsak måtte dekkes gjennom redusert bemanning. Tidspunktet for når dette medfører behov for nedprioritering av oppgaver som følge av budsjettkutt, er nå nærstående.»

Brønnøysundregistrene: «Økt saksvolum og videre kutt i budsjettene vil gjøre videreutvikling av effektive og fremtidsrettede løsninger vanskelig. Dette vil videre kunne få konsekvenser for saksbehandling og servicegrad.»

Tolletaten: «Ytterligere nedtrekk på etatens budsjetter vil trolig medføre at utviklingsprosjekter må stanses eller skyves ut i tid.»

Riksantikvaren: «Dersom budsjettkuttene fortsetter fremover, vil vi måtte prioritere enda strammere mellom oppgaver og kutte ytterligere ned på bemanningen.»

Utlendingsdirektoratet: «Vi opplever at kutt på 0,5-0,8 prosent ett år eller to er håndterbart, men når disse kuttene kommer mange år på rad vil det akkumulerte kuttet bli et relativt stort beløp som blir mer krevende å håndtere uten at det går ut over oppgavene som skal løses.»

Petroleumstilsynet: «Det vil åpenbart være en grense for hvor mye man kan redusere intern administrasjon uten at det også går ut over eksterne tjenester.»

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Milliardkutt

Regjeringens ABE-reform trådte i kraft i 2015.

– Vi vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv, var finansminister Siv Jensens (Frp) begrunnelse.

Siden har det vært årvisse budsjettkutt på mellom 0,5 og 0,8 prosent, noe som nå totalt tilsvarer kutt på nær 9 milliarder kroner.

Erfaringene fra flere virksomheter er negative: De er ikke blitt mer effektive og mindre byråkratiske.

– For oss er effekten heller motsatt. Parallelt med krav til innsparinger, kommer det andre krav fra overordnede myndigheter som øker byråkrati og administrasjonsbyrden for små virksomheter som vår, sier administrasjonssjef Morten Hendis hos Barneombudet.

– I omstillingsperioden har vi opplevd forbigående lengre saksbehandlingstid, men vi er på vei tilbake til normalen, opplyser direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

– Konsernmodellen har medført en betydelig økning i våre kostnader til IKT-drift og anskaffelser på kort sikt, forteller direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn.

Brønnøysundregistrene melder om økt saksvolum og økt saksbehandlingstid. «Reduksjonen i bemanningen har også bidratt til dette».

Statens strålevern svarer «nei» på spørsmålet om ABE har ført til mindre byråkrati.

Dagsavisen har tidligere omtalt problemene Folkehelseinstituttet har hatt med å takle konsekvensene av ABE. Der har de blant annet opplevd at ressursbruken har økt og at tjenester er blitt dyrere.

En rekke av de 50 virksomhetene Dagsavisen har kontaktet, opplever likevel at ABE har bidratt til at de er blitt mer effektive. Mange nye tiltak, ikke minst knyttet til digitalisering, er blitt iverksatt med god effekt.

Andre forteller at de uavhengig av ABE allerede var i gang med ulike effektiviseringsprosjekter. Dette gjelder både for Statens helsetilsyn, Tolletaten, Statistisk sentralbyrå og Statens vegvesen.

Regjeringen har lyktes i å redusere antallet ansatte. Så mange årsverk er blitt borte bare på noen av de statlige arbeidsplassene:

* Skatteetaten: 250

* Helsedirektoratet: 110

* Folkehelseinstituttet: 110

* Mattilsynet: 60

* Miljødirektoratet: 40

* Husbanken: 25

Les også: Dyrt å bli færre