Fredag forklarte Leif Christensen seg i Moss tingrett om beslaget. Han erkjenner straffeskyld for å ha skaffet seg og delt overgrepsmateriale av barn, hovedsakelig tenåringsgutter.
Politiet kom først over saken i april 2017. Da mottok de en rapport fra den amerikanske organisasjonen NCMEC (National Center for Missing & Exploited Children) om at en norsk bruker hadde delt overgrepsmateriale på Twitter. Måneden etter fikk de bekreftet at kontoen tilhørte den daværende SV-toppen Leif Christensen fra Rygge.
Bakgrunn: Tidligere SV-topp erkjenner å ha skaffet seg overgrepsbilder av barn: – Det var en slags samlemani
– Uheldig
Pågripelsen skjedde først den 7. februar 2018, altså ni måneder etter at politiet fikk bekreftet at det ble delt overgrepsmateriale fra Christensens IP-adresse.
Politiadvokat Anette Sogn forklarer grunnen til den lange ventetiden med at politiet ikke hadde ressurser til å prioritere saken.
– Det er uheldig, men slik var situasjonen, sier hun.
Christensen har i en årrekke hatt en rekke fremtredende verv i politikken og arbeidslivet. Under pågripelsen var han leder av Østfold SV og tillitsvalgt i Fagforbundet. I dag er han fortsatt vararepresentant for SV på Stortinget.
Søkte etter «gutt 13 år» mens politiet lot saken ligge
Ifølge Sogn har ikke politiet noen mulighet til å se når det beslaglagte overgrepsmaterialet ble lastet ned. Det er likevel grunn til å tro at deler av materialet ble ervervet i perioden fra mai 2017 til februar 2018.
I september 2017 gjennomførte Christensen nemlig en rekke søk på Google av typen «gutt 13 år» og lignende.
– Tror dere det ble begått lovbrudd i perioden fra politiet ble kjent med saken og fram til politiet gikk til ransaking?
– Det er umulig å si. Men det som vi kan si er at jo raskere man får startet opp undersøkelser, jo bedre er det, svarer Sogn.
LES OGSÅ: Utenlandsk tips ledet politiet til SV-topp (DA+)
Ventet halvannet år med å gjennomgå materialet
Saken ble heller ikke prioritert etter at beslaget ble gjort 7. februar 2018.
Fra mars 2018 til september 2019 er det total inaktivitet i saken fra politiets side.
– Bakgrunnen for det er ressurssituasjonen på elektroniske spor. Politiet hadde ikke kapasitet til å gi beslaget prioritet for gjennomgang, sier Anette Sogn.
På grunn av dette så hun seg nødt til å be om en sterkt redusert straff i sin sluttprosedyre i tingretten.
Mens strafferammen i en sak som dette er fengsel i inntil tre år, la Sogn ned påstand om seks måneders fengsel.
Forsvarer Tone Monclair argumenterte for at hele fengselsstraffen tingretten til slutt ender på, gjøres betinget.
LES OGSÅ: – Ikke forenlig med å ha verv i SV