Politiet fikk tre milliarder ekstra

22. juli-kommisjonen avslører en rystende mangel på styring over ressursbruken i norsk politi. I intervjuer med kommisjonen har representanter for ledelsen i Politi-Norge åpent erkjent at «fravær av kobling mellom mål og ressurser dessverre er en dekkende beskrivelse av situasjonen».

Erkjennelsen utløste følgende kommentar fra 22. juli-kommisjonen: «Urovekkende».

Å beskytte samfunnet

I 2011 brukte AS Norge 13,5 milliarder kroner på politietaten med en samlet bemanning på 14.000 tjenestemenn, 60 prosent med politiutdannelse. Fra 2005 til 2010 har utgiftene til etaten økt med over tre milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av lønnsøkninger i en etat hvor årslønnen i gjennomsnitt nå er 496.000 kroner, uten overtid.

Etter terrordagen i fjor ble søkelyset satt på responstid og politiets operative tjeneste, som skal ha som hovedmål å beskytte samfunnet. 22. juli-kommisjonens gransking av beredskap og effektivitet avdekket skremmende faktum.

«POD (Politidirektoratet, red.anm.) har satt få konkrete mål og tidsfrister for beredskapsområdet», heter det i kommisjonens rapport. Den viser til en analyse som POD selv utarbeidet tidligere, som konkluderte med følgende: «... oppsummert er det slik at etaten i analyseperioden (2002-2008) ikke har hatt dataløsninger som gir muligheter for måling og sammenstilling av data knyttet til personalressurser. Det har heller ikke vært noen kobling mellom mål, økonomi og personalressurser sett opp imot de aktivitetene etaten utfører».

«Langt mellom entusiastene»

Selv ikke denne oppsiktsvekkende uttalelsen førte til endringer, verken sentralt eller blant landets 27 politimestre.

Da 22. juli-kommisjonen intervjuet politiledere og spurte hvordan de forholdt seg til beskrivelsen bekreftet de at den var dekkende. I sitt møte med politisjefene spurte kommisjonen også hvordan de mener norsk politi er om fem år, og om vi da kan se resultatene av de forbedringsprosessene de allerede hadde identifisert. Politisjefenes reaksjon bærer preg av resignasjon:

«Svarene har vært vage og sprikende. Få opplever at norsk politi legger nok vekt på å utvikle virksomheten: bli mer effektive, øke kvaliteten og jobbe smartere. Daglig drift og problemløsning dominerer. Det er langt mellom entusiastene. Og få har klare visjoner».

Refs av POD

Politidirektoratet ble opprettet i 2001 for å sikre en mer operativ drift og bedre oppfølging av politidistriktene, og overtok da den operative styringen av politidistriktene. Dette ble tidligere ivaretatt av politiavdelingen i Justisdepartementet. Nå får POD kraftig refs av kommisjonen.

«Politiet har store ressurser. Det er en betydelig utfordring som ligger i å styre disse på en best mulig måte. POD har en nøkkelrolle i den faglige utviklingen av etaten, sammen med JD». (...) POD ble etablert for å sikre en sterkere faglig ledelse og for å innføre et tydeligere skille mellom den faglige og politiske ledelsen av etaten. Kommisjonen har i sitt arbeid sett en rekke eksempler på at dette skillet ikke har vært så tydelig. Et spørsmål kommisjonen sitter igjen med, er om den politiske ledelsen i JD har engasjert seg for sterkt i detaljer ved virksomheten, og om den faglige uavhengige ledelsen av etaten har utviklet seg i henhold til intensjonene», heter det i 22. juli-rapporten.

tore.letvik@dagsavisen.no