Innenriks

Pøbelgrana får herje videre

Plantingen av «pøbelgran» fortsetter for fullt, selv om regjeringen i årevis har sagt at den skal bort, og brukt millioner av kroner på det.

Bilde 1 av 3

– Utsetting av utenlandske treslag, som sitkagran, kan ha negative konsekvenser for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturmiljø og turisme.

Det uttalte daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til Dagsavisen i februar 2018.

I samme sak varslet han at regjeringen ville utrede et forbud mot bruk av de mest skadelige treslagene, blant annet sitkagran, også kjent som «pøbelgran».

Les også: Truede arter trues av motorsaga

– Skogens brunsnegler

Likevel ga myndighetene påfølgende år, i 2019, klarsignal til planting av 35.500 sitkagran og andre treslag som innebærer svært høy risiko for norsk natur. I år har skogeiere så langt fått tillatelse til å plante ytterligere 18.050 trær med høy eller svært høy risiko.

Det går fram av tall Naturvernforbundet har innhentet fra Miljøvedtaksregisteret.

– Dette er skogens brunsnegler, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, om disse treslagene.

Men hva skjedde med det mulige forbudet? Ola Elvestuens etterfølger, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), har svaret på det.

– Departementet fikk utredningen fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet i 2019, og de anbefalte ikke et forbud. Men de pekte på at det var behov for mer kunnskap og endringer i regelverk og praksis. Dette arbeider vi med nå. Vi kommer tilbake til hvilke begrensninger vi vil ha i regelverket for bruk av utenlandske treslag, sier han.

Hva regjeringen jobber for, er ikke til å misforstå.

– Regjeringen har i sin nye politiske plattform som mål å stanse planting av svartelistede arter som sitkagran, sa Elvestuen til Dagsavisen i 2018.

Det målet står fortsatt ved lag.

– Fremmede arter med høy eller svært høy økologisk risiko er en økende trussel mot norsk natur. Derfor sier regjeringen at vi vil stanse planting av slike arter og fjerne dem fra norsk natur, sier Rotevatn nå, nærmere tre år senere.

OSLO, NORGE 20201001. 
Sveinung Rotevatn, leder av Venstres programkomité presenterer førsteutkastet til stortingsvalgprogram for 2021-2025.
Foto: Berit Roald / NTB

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Foto: Berit Roald/NTB

Stadig mer til bekjemping

Parallelt med at regjeringen sliter med å omsette målsetting til handling, og stadig flere sitkagran blir plantet ut, øker bevilgningene til å bekjempe både dette treslaget og lignende treslag.

En tilskuddsordning for tiltak mot fremmede organismer ble etablert i 2016 med en pott på 2 millioner kroner. I år er det satt av 16,9 millioner til formålet. Av det går 8,7 millioner til fjerning av utenlandske treslag, opplyser Rotevatn.

Men det stanser ikke med det. De samme fylkesmennene som godkjenner søknader fra skogeiere om å få plante blant annet sitkagran, bevilger også millionbeløp til bekjempelse av fremmede arter, som nettopp sitkagran.

– Totalt vil vi (ved utgangen av 2020, journ. anmrk) ha brukt i underkant av 86 millioner kroner til ulike tiltak mot fremmede arter utenfor verneområdene de siste fem årene, summerer Rotevatn.

I tillegg kommer tiltak innenfor verneområdene.

– I 2018-2020 vil vi ha brukt tilsammen 27 millioner kroner til å fjerne fremmede treslag i verneområdene, først og fremst utenlandske treslag, men også noe norsk gran utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, opplyser Rotevatn.

Les også: Unaturlige Bergen

Ser også fordeler

– Målet er å fjerne bestander av fremmede treslag og hindre at nye forekomster etablerer seg. På den måten kan vi få tilbake tidligere hekkeområder for sjøfugl, våtmarker eller beitearealer, fortsetter klima- og miljøministeren.

På spørsmål om hva Rotevatn synes om at utplantingen av fremmede trær fortsetter, samtidig med denne innsatsen, svarer statsråden blant annet følgende:

– Sitkagran har gitt grunnlag for skogbruk der norske treslag ikke er mulig eller like lønnsomt. Dette har også gitt økte opptak av klimagasser. Samtidig er det ingen tvil om at sitkagranen har spredd seg for mye, med store konsekvenser for norsk natur og landskap. 

– Nå har vi innhentet et innspill fra direktoratene om hvilke konsekvenser et eventuelt forbud mot sitkagran vil ha for klimaet og skogbruket.

– Vi kommer tilbake til hvilke begrensninger vi vil ha i regelverket for bruk av utenlandske treslag, gjentar han.

– Vi har et relativt strengt regelverk for utsetting av utenlandske treslag, men det er ikke gitt at det er dette vi skal ha om ti år, sier Rotevatn også.

Arnodd Håpnes, biolog og fagsjef i Naturvernforbundet.

Arnodd Håpnes, biolog og fagsjef i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet

800.000 dekar

Regelverket er likevel ikke strengere enn at store områder nå er dekket av fremmede treslag.

– Dette er en økologisk bombe siden vi allerede har millionvis med frø, frøplanter og små trær av fremmede arter spredt rundt i mye større naturområder enn de 800.000 dekarene som vi vet er tilplantet.

Det sier Arnodd Håpnes, biolog og fagleder i Naturvernforbundet.

Han synes det er «særdeles merkelig» at Rotevatn fortsetter å godkjenne enda mer utplanting når statsråden kjenner til hvilken trussel sitkagran og andre fremmede treslag utgjør.

– Første bud for å bli kvitt dette enorme problemet er å totalforby bruk av disse treslagene umiddelbart, øke innsatsen mot spredning og fjerne dette svineriet fra all natur, anbefaler Håpnes.

– Dess mer som plantes ut nå, dess større problemer får vi og dess mer ressurser må brukes i framtida for å bli kvitt problemet. Fortsatt utplanting strider også mot Aichi-målet om å stanse naturtap og arbeidet for å hindre spredning av fremmede arter, fortsetter han.

De 20 Aichi-målene som ble vedtatt i Aichi i Japan i 2010, skulle nås av verdens land innen 2020, men som generalsekretær Christian Steel i Sabima nylig påpekte i Dagsavisen, har ikke Norge nådd ett eneste av dem.

Les også: Overlevelse på billigsalg for truede arter

– Forferdelig uansvarlig

I slutten av september gjennomførte Sabima, Naturvernforbundet, Norsk Botanisk Forening og WWF Verdens naturfond dugnader en rekke steder i landet for å fjerne fremmede trær som gjør skade på norsk natur. Lignende aksjoner er gjennomført tidligere, men de frivillige kjemper en kamp mot overmakten.

– Det å fjerne fremmede treslag når disse er spredd ukontrollert ut over store arealer, er et tilnærmet umulig prosjekt. Derfor er også fortsatt utplanting forferdelig uansvarlig, sier Håpnes.

– Dagens skogbruk er ikke bærekraftig nok, men blir enda mindre bærekraftig gjennom å plante ut farlige, fremmede arter som ødelegger norsk natur. Dessuten har vi en rekke fantastiske naturlige treslag som kan bidra både for å redusere naturkrisa og klimakrisa, fortsetter han.

I 2021 går vi inn i FNs tiår for restaurering av natur.

– Fjerning av fremmede arter blir et hovedarbeid her, understreker Håpnes.

– Aichi-målene er en del av Regjeringsplattformen, og vi ber regjeringen følge opp egne lovnader snarest, samt ivareta våre internasjonale forpliktelser for å redusere naturkrisen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen