Politikk

Planlegger for 12 år med blåblått

HØYRE HÅND: Jon Gunnar Pedersen (H) har ikke tenkt å sitte fire år i regjeringen. Landets rikeste statssekretær vil sitte i tolv år som Siv Jensens høyre hånd.

- Det er ikke et spørsmål om å bli i fire år. Det er et spørsmål om å bli åtte eller tolv. Gitt at regjeringen sitter så lenge som den fortjener, vil jeg kunne gå av med AFP når regjeringen går av, og det er en mulighet jeg ser på.

Jon Gunnar Pedersen stanser opp et øyeblikk, mens han lener seg over møtebordet, som han har hevet opp i ståhøyde, før han legger til med et smil:

- Det er avhengig av hva som skjer med AFP-ordningen framover.

Levende kalkulator

Pedersen er ingen nykommer i norsk politikk. Han er kjent som en mektig bakmann i finanskretser, og der var det ingen stor overraskelse da det ble kjent at han ble statssekretær for Høyre da Frp-leder Siv Jensen rykket inn i Finansdepartementet.

Og her sitter han altså. Inne på et kontor i en av gangene i den gamle regjeringsbygningen bygd i jugendstil, som nå huser Finansdepartementet.

Da Pedersen gikk inn i regjeringen ble han av Dagens Næringsliv beskrevet som «Høyres levende kalkulator», og landets rikeste statssekretær, med Arctic-aksjer for rundt 80 millioner kroner. En mann som en gang var villig til å dø for meglerhuset Arctic Securities, men nå skulle gi altfor Siv Jensen.

Det ble også vist til at han i fjor hadde en skattelignet inntekt på 3,5 millioner kroner som partner i Arctic, og at han går til en årslønn som statssekretær på 841.500 kroner.

Pedersen har tatt permisjon fra Arctic, men planen er altså ikke å gå tilbake. Han sier at Siv Jensen gjorde det klart at det var nødvendig å tenke i et tolvårsperspektiv, og at det passer bra med egen pensjonsalder.

At han skulle være plassert inn som Høyre-lederens vaktbikkje i et finansdepartement styrt av Frp avfeier han.

- Nei, nei, jeg jobber for finansministeren. Min jobb er å sørge for at vi får et best mulig budsjett, jeg oppfatter ingen uenighet om det.

La fram listene

Da han kom til Finansdepartementet var blikkene rettet mot Pedersens gamle kundelister i Arctic. Men han valgte en annen strategi enn landbruksminister Sylvi Listhaug, som avviste ethvert krav om innsyn i sine kundelister fra First House. Pedersen offentliggjorde sine kundelister.

Det var en lang liste, fylt opp med tunge navn innen industri, olje, bank, forsikring og statlig virksomhet. Statoil sto på listen. Det gjorde også Oslo Børs, Statkraft, Schibsted, NorgesGruppen og Marine Harvest. Samt en rekke departementer: Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Listen var riktignok ikke komplett: Fem navn var utelatt, fordi han her var bundet av verdipapirhandellovens paragrafer om taushetsplikt.

Ville sagt nei

Han forteller at han hadde forberedt seg på at det ville bli stilt spørsmål. På Pedersen kom altså ikke stormen som en overraskelse.

- Jeg hadde med meg kundelistene da jeg møtte opp i departementet. Samtidig var jeg i en veldig heldig situasjon, fordi jeg var gründer, en av lederne i et selskap som bygget hele sin virksomhet på langsiktige relasjoner til kundene, sier Pedersen og legger til at ikke alle har den samme friheten. Og det er slett ikke sikkert han ville gitt grønt lys om en eller annen junioransatt i Arctic hadde vært i samme situasjon.

- Da hadde jeg trolig vært med på en lederbeslutning om å si nei til det. Så jeg var i en heldig situasjon ja.

- Urimelig

Pedersen sier han ikke opplevde misnøye fra kundene da han varslet om at han ville legge listene på bordet, annet enn at noen uttrykte det var synd at det var kommet dit at han var nødt til det.

- Det gjør jo at en del personer ikke kan ta slike jobber, eller får et svare strev fordi det viser seg at de kanskje ikke kan framlegge kundelister.

- Men du forstår at det stilles spørsmål?

- Jeg forstår noen av spørsmålene, men ser samtidig at noen av dem er ensidig politisk betinget, ikke prinsipielt fundert.

- Som hva?

- Det har vært mye urimelig og på grensen til usaklig kritikk av landbruksministeren.

Mer vil han ikke si om den saken.

Oljesmurt

Han har lagt statsbudsjettet bak seg. Og ser nå fram mot budsjettet for 2015. Hva angår tilstanden for norsk økonomi er det generelle bildet han tegner opp fortsatt vekst, men at det vil avta noe.

- Mange har dratt vekstprognosene noe ned, men det er jo fortsatt vekst i økonomien. Det er ingen varselbjeller som ringer og sier at nå er det veldig stor fare på ferde, men prognosene er svakere nå enn for et halvt år siden. Det er ingen «plain sailing», slår han fast.

Sammen med Jensen skal Pedersen styre med utgangspunkt i en regjeringserklæring som slår fast at norsk økonomi skal gjøres «mindre sårbar for svingninger i oljeprisen». Så hvor sårbar mener statssekretæren det oljeavhengige Norge er?

- Det er ingen tvil om at det har vært den viktigste enkeltfaktoren bak velstandsutviklingen, dermed er det også den største trusselen mot velstandsutviklingen, hvis noe skulle skje med den langsiktige prisbanen på olje.

Han vil ikke svare på om det er en mulighet å bremse ned og utsette åpning av nye felter, slik Holden-utvalget antydet. De viktigste grepene mot todelingen av økonomien er ifølge Pedersen å satse på utdanning og forskning.

Vil ha strukturendring

Hva som kommer i neste statsbudsjett og hvor høye skatteletter vi kan vente oss, vil han ikke si noe om. Det er for tidlig. Han oppfatter ikke at det er store uenigheter mellom Høyre og Frp om verken nivå eller innretning. Og ifølge Pedersen har de altså god tid. Han er overbevist om at de blåblå blir sittende.

At det er en mindretallsregjering ser han ikke som hinder for de blåblå. Han viser til at det var mindretallsregjering også sist gang han jobbet med politikk, i Syse-regjeringens tid.

- Vi begynner nå på en del viktig strukturelt reformarbeid som vi har ambisjon og håp om å få gjennom. At vi i åtte år har sittet med en flertallsregjering som har hatt en enorm mulighet til å drive med strukturpolitikk, men valgt ikke å gjøre det, er for meg en merkelig side av politikken, sier han.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen