UNDER LUPEN: Norske 15-åringers prestasjoner i naturfag har fått særlig oppmerksomhet i PISA-undersøkelsen som legges fram i dag. ILLUSTRASJONSFOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

– PISA er viktig for skolen

Hvor gode er norske 15-åringer i naturfag, matematikk og lesing? Norge forbereder seg på internasjonale testsvar «part two».

 

Sist uke la norske forskere på bordet resultatene fra den internasjonale TIMSS-studien som viste at norske elever fortsatt sliter med realfag generelt, og algebra spesielt.

Nå venter neste kapittel.

Foreslått skrotet

I oktober varslet Senterpartiet stortingsforslag om å melde Norge ut av OECDs omstridte PISA-forskning. Et forslag Utdanningsforbundet og SV støttet, til sterk protest fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som kalte det hele «en fryktelig dårlig idé».

Etter 15 år med testing, rangering og høylytt ordskifte, er det blitt en tradisjon at norske elever sjekkes inn til «veiing og måling» før jul.

I dag legger forsker Marit Kjærnsli fra Universitetet i Oslo fram hovedfunn fra PISA 2015. Hun vil ikke være med på at PISA har utspilt sin rolle i norsk skole.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Viktig vekker

– PISA gir oss veldig mye informasjon som kan være viktig for skoledebatten. Men viktigst av alt er det nok at PISA har vist oss lesingens betydning for læring i andre fag, sier førsteamanuensis Marit Kjærnsli ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

– PISA-resultater har sannsynligvis bidratt til at lesing ble en grunnleggende ferdighet i skolen i 2006, legger hun til.

Når Kjærnsli i dag legger fram resultatene for PISA 2015, vil det fortelle hvordan norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag har utviklet seg siden forrige måling i 2012. Resultatene baserer seg på et utvalg av 5.500 norske skoleelever født i 1999. Hele 72 land har deltatt – 35 av dem fra OECD.

Ifølge Kjærnsli er et av PISAs fortrinn at den måler mer enn bare fag.

Les også: – Det har gått fra vondt til verre

Midt på treet

– Oppgavene i lesing, matematikk og naturfag tar sikte på å måle i hvilken grad elevene greier å bruke det de har lært i ulike sammenhenger, påpeker Kjærnsli.

Når man samler norske TIMSS- og PISA-resultater for de siste 20 årene, vises noen klare trender:

Prestasjonene i realfag sank kraftig fra midten av 1990-tallet fram til midt på 2000-tallet. For noen trinn og fag representerte nedgangen mer enn effekten av et helt års skolegang.

Senere har utviklingen vist fremgang i matematikk, særlig på barnetrinnet. Både elever og lærere melder om bedre læringsmiljø. Grovt sett er bildet før dagens resultater legges fram, at norske elever plasserer seg omtrent på det internasjonale gjennomsnittet eller rett under. Generelt gjør norske elever det bedre i lesing enn i realfag.

Den mangeårige PISA-kritikeren professor Svein Sjøberg, mener TIMSS og PISA er «smør på flesk», og sier tida er inne for å tone ned PISA.

Les også: Her er matteelskerne hele Norge vil ha

Kontant avvist

– Internasjonale undersøkelser er viktig, det kan vi lære av. Men PISA skiller seg så grunnleggende fra TIMSS. Mens TIMSS måler ut fra norske læreplaner og ikke har noen politisk agenda, har PISA laget sin egen internasjonale rammeplan eller standard med oppgaver som ikke ligner på de skoleoppgavene norske elever får, sier Sjøberg.

Det er en virkelighetsbeskrivelse Marit Kjærnsli tar sterkt avstand fra:

– Det vi måler i den norske PISA-undersøkelsen samsvarer i stor grad med norske læreplaner, fastslår hun.

Sjøberg mener det er åpenbart at OECD har sin egen agenda:

– Hele poenget med det OECD gjør er økonomisk konkurranse og arbeidslivets globale behov, hevder Svein Sjøberg.

– Sier du egentlig at norsk skole ikke trenger PISA?

– Ja, det gjør jeg. Samtidig mener jeg Norges rolle som «deleier» i OECD gjør det urealistisk å trekke seg ut. Dermed handler det om å bruke PISA til noe bra, sier Sjøberg, som likevel ikke legger skjul på hva han mener.

«Gullstandard»

– Realiteten er at TIMSS måler det skolemessige, mens PISA måler det internasjonale eksperter mener våre elever bør lære. PISA har i realiteten endret norsk skole, og OECD og PISA er faktisk stolte av det. Fra å være et nasjonalt anliggende, er skolepolitikken blitt globalisert, og PISA er blitt opphøyet til en slags gullstandard. Det er nettopp dette som er det mest problematiske ved PISA. Skolen er blitt «pisafisert» og i kjølvannet kommer privatisering og kommersialisering av skolen, sier professor Svein Sjøberg ved UiO.