Perspektivmeldingen spår budsjettknipe

Av Johan Falnes

– Vi har verdens beste utgangspunkt for å håndtere omstillingen og håndtere utfordringene. Men vi er nødt til å ha tydelige strategier for å få det til, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

Han la fredag fram Perspektivmeldingen 2021, der regjeringen ser inn i den økonomiske spåkula for de kommende tiårene.

Meldingen viser at Norge har betydelige utfordringer i vente, et godt utgangspunkt til tross.

– Skatteinntektene kommer ikke til å øke like mye. Og oljeinntektene kommer til å gå ned, sier Sanner.

– Så det som vil være en hovedutfordring framover, er hvordan vi skal ta vare på velferdssamfunnet vårt og sikre bærekraften i samfunnet.

Les også: SV slakter regjeringens perspektivmelding: – En politisk dekkoperasjon

Udekket finansieringsbehov

«I årene framover står Norge overfor både nye og kjente utfordringer. I tiårene som kommer, vil det stå færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Statens utgifter vil gå opp, uten at inntektene øker like mye. Samtidig skal vi gjennomføre det grønne skiftet.»

Slik begynner stortingsmeldingen, som alt i alt er 308 sider lang.

Over tid vil inntektene fra olje- og gassvirksomheten avta, og oljefondet vil snu fra å vokse raskere til å vokse saktere enn resten av økonomien, advares det.

Sammen med lavere vekst i skatteinntektene og økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg, bidrar dette til at handlingsrommet i budsjettene blir trangere og trangere.

«Om få år vil statens utgifter øke raskere enn inntektene, og frem mot 2060 vil det ifølge fremskrivninger i denne meldingen være et udekket finansieringsbehov over statsbudsjettet på om lag 5 mrd. kroner årlig», står det i meldingen.

Kommentar: «Det er ikke bare i kampen mot pandemien at vi ser en alvorlig svikt i samfunnsberedskapen»

Svekket inntektsvekst

Veksten i skatteinntektene ligger an til å avta. I forrige tiår vokste statens skatteinntekter med 18 milliarder kroner i året i snitt.

I perioden fra 2023 til 2030 ventes skatteinntektene derimot å vokse med bare 10 milliarder kroner i året.

Samtidig vil oljefondet etter hvert vokse saktere enn fastlandsøkonomien. Regjeringen anslår at bruken av oljepenger vil kunne øke med 3–6 milliarder kroner i året i snitt fram mot 2030 – mot en økning på 12 milliarder kroner i året i snitt i perioden fra 2001 til 2019.

I motsatt ende øker utgiftene, både på grunn av økende pensjonsutgifter og på grunn av budsjettsatsinger som langtidsplanen for Forsvaret og Nasjonal transportplan.

Denne utviklingen vil etter hvert skape en ubalanse i statsbudsjettene, advares det:

«Etter hvert vil det oppstå et økende inndekningsbehov. Det betyr at inntektene må økes eller utgiftene reduseres. Med de forutsetningene som er lagt inn i basisforløpet i denne meldingen, må statens utgifter kuttes eller skattene økes tilsvarende 5,6 pst. av fastlands-BNP fram mot 2060», fastslås det.

Det tilsvarer en årlig innstramming på nær 5 milliarder kroner. Den må dekkes inn enten gjennom budsjettkutt eller gjennom en økning i inntektene.

Les også: Ingen røverhistorie: Fikk nye fengsler for halv pris

Vil øke sysselsettingen

Regjeringens viktigste svar på utfordringen er at sysselsettingen må opp.

– Det er flere i arbeid som er svaret på de langsiktige utfordringene for dette landet, sa statsminister Erna Solberg (H) under framleggelsen av stortingsmeldingen fredag ettermiddag.

Regjeringen vil blant annet satse på å få flere unge til å fullføre videregående skole og å få flere til å gå fra deltid til heltid.

Er det noe koronakrisen har vist, så er det hvor uforutsigbar framtida er, ifølge Solberg.

– Men vi vet at vi kan påvirke hvordan Norge ser ut, og at vi kan styre Norge i den retningen vi ønsker.

Klimamål

I meldingen framheves også klimakutt og omstillingen til et grønnere samfunn som en hovedutfordring framover.

Olje og gass vil gradvis miste sin betydning som vekstmotor for norsk økonomi, og fram mot 2050 ventes det at olje- og gassproduksjonen i Norge vil bli mer enn halvert fra dagens nivå.

Under koronakrisen har også klimautslippene falt. Men dette er ikke nødvendigvis en varig trend: «Når økonomien tar seg opp igjen, vil utslippene trolig gradvis øke mot tidligere nivåer».

I meldingen framheves prising av utslipp som hovedgrepet for å sørge for at utslippene går ned i årene som kommer.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.