Innenriks

Pensjonsutgiftene eksploderer: Opp 9 milliarder i året

Pensjonsutgiftene kommer til å vokse med om lag 9 milliarder kroner i året de nærmeste to til tre årene.

Saken er oppdatert

Av NTB-Johan Falnes og Bibiana Piene

– Dere har hørt det før. Men nå er det alvor. Vi har lenge snakket om utfordringene som vil komme. Nå er vi der, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) da han holdt hovedinnlegget på regjeringspartienes perspektivkonferanse tirsdag. Innlegget gir klare signaler om hva man vente seg av regjeringspartienes perspektivmelding, som er ventet i mai.

Skvisen betyr at Norge er i ferd med å bli likere andre land, utdyper Sanner overfor NTB.

– Det er mindre rom for å legge nye satsinger oppå de gamle. Handlingsrommet krymper, slår han fast.

Oljefondet stanger i taket

Sanner påpeker hvordan et svulmende oljefond har gjort det mulig å legge i snitt 17 milliarder kroner ekstra på bordet per år de siste årene.

– Oljepenger har finansiert stadig mer av offentlige utgifter. I dag er hver åttende krone i offentlige budsjetter en oljekrone, sier han.

Men dette kan ikke fortsette, advarer finansministeren.

– Etter hvert vil oljeinntektene gå ned. Andelen av offentlige utgifter som finansieres av oljepenger, vil ikke lenger øke nevneverdig, sier han.

Om dette innebærer at oljepengebruken vil gå ned neste år, vil finansministeren imidlertid ikke kommentere nå.

Økende pensjonsutgifter

En annen utfordring er eldrebølgen, som nå skyller inn over Norge for fullt.

I 2021 vil antall alderspensjonister passere én million, ifølge Sanner. Så vil antallet fortsette å øke med 25.000–30.000 personer hvert eneste år de neste ti årene.

Det tærer på pensjonskassen, der utgiftene vil øke med om lag 9 milliarder kroner årlig de nærmeste to til tre årene. Samtidig skal regjeringen også håndtere utfordringer knyttet til klimaendringer og økt digitalisering.

Også økonomer uroer seg over klare svakhetstegn i norsk økonomi, med lavere vekst i oljeindustrien, høy gjeld i husholdningene, lav produktivitetsvekst og usikre vilkår for internasjonal handel.

– De beste årene er bak oss. Veksten framover vil bli lavere, slo NHOs sjeføkonom Øystein Dørum fast på konferansen.

Kjent politikk

Sanners svar på utfordringene er velkjent Høyre-politikk:

Flere må i jobb, og flere må stå lenger i arbeid. Det skal gi staten økte skatteinntekter, men uten at skattenivået økes for den enkelte.

– Økt skattenivå er ikke en strategi for regjeringen, slår finansministeren fast.

– Utfordringene skal med andre ord møtes med tradisjonell Høyre-politikk?

– Dette er en politikk som virker. All erfaring viser at det er arbeid som bærer velferden, svarer Sanner.

Samtidig må pengebruken bli mer effektiv i stat og kommune. Det betyr blant annet fortsatt arbeid med kommunestrukturen. Sanner gjør det også klart at ostehøvelkuttene i ABE-reformen må fortsette.

– Dette er en reform som får hjertet til å banke i Finansdepartementet, sier Sanner.

«Generasjon null-pensjon»

– Du sier prioriteringene må bli tydeligere. Betyr dette kutt i velferdsordningene?

– Nei, det er ikke det vi legger opp til. Men pensjonsreformen er et godt eksempel. Det er egentlig en slags solidaritetspakt mellom pensjonister som får en pensjon som er litt lavere enn lønnsjusteringen, mens arbeidsfolks bidrag er å stå lenger i jobb.

I innledningen til konferansen påpekte Unge Venstre-leder Sondre Hansmark at ungdom nå frykter å bli «generasjon null-pensjon». Sanner avfeier bekymringen.

– Dette skal vi klare. Men det handler veldig mye om de valgene vi tar nå. (NTB)

Mer fra Dagsavisen