Innenriks

På tur med telt

Pakker du med deg teltet, kan du velge og vrake i utsikter og omgivelser - så lenge du følger noen enkle regler.

- Mange liker god utsikt, og telting gir deg den beste muligheten til å få nettopp det. Slår du opp et telt langt fra folk, kan det gi helt fantastiske opplevelser, sier fagsjef for naturforvaltning Kjartan Askim i Den Norske Turistforening (DNT).

Telting gir deg friheten til å velge selv hva du skal titte ut på når du åpner glidelåsen til en ny dag. Men før du banker ned første teltplugg, er det lurt å sette seg inn i hovedreglene for camping i naturen.

Fritt fram

I Norge har alle lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka, uavhengig av hvem som eier grunnen. Det er dette som kalles allemannsretten. Både fjell, strand, myr og skog regnes som utmark, der hovedregelen sier at det er fritt fram for telting. Det samme gjelder ikke for innmark, slik som dyrket mark og områder nær hus og hytter. Innmark er i utgangspunktet noe telteren skal holde seg unna.

- Ønsker du likevel å telte på innmark, kan du spørre grunneieren om lov. Da har jeg selv opplevd å få et ja, sier Askim.

Friluftslivsinteressen er stabilt stor i Norge, viser rapporten Natur- og miljøbarometeret. Undersøkelsen, som kom i juni, er utført av TNS Gallup på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Norges Jeger- og Fiskerforbund og Statskog. Nærmere 90 prosent av de spurte svarte at de er interessert i friluftsliv og aktiviteter i naturen.

- Jeg tror også at teltingen har fått en renessanse. Én årsak kan være at festivalgenerasjonen, som har mange gode minner fra telting, har blitt voksne og nå tar med barna på telttur, sier generalsekretær Lasse Heimdal i FRIFO.

Friluftsloven

Hva du kan drive med i utmarka, reguleres blant annet av friluftsloven. Ifølge loven skal du ikke telte nærmere enn 150 meter fra bebodde hus eller hytter. Loven sier også at du ikke skal telte mer enn to døgn på samme plass, med mindre du befinner deg på høyfjellet eller fjernt fra bebyggelse, eller har fått tillatelse av eieren.

- Men friluftsloven lar det være litt opp til deg selv å bedømme hva som er ansvarlig og forsvarlig. Det viktige er at du skal tenke deg om og vise hensyn, sier Kjartan Askim.

I enkelte områder langs kysten kan det være vanskelig å finne en egnet teltplass lengre enn 150 meter unna bebodde hus. En forskrift som er under arbeid, kommer til å åpne for unntak fra regelen i slike tilfeller. Og nettopp strandsoner er et eksempel på områder der allemannsretten blir utfordret, mener FRIFO.

- Det er kamp om arealene. Og jo flere vi er, desto oftere blir vi konfrontert med konflikter rundt tilgangsarealer, sier Heimdal.

FRIFO jobber for å fremme både allemannsretten og det tradisjonelle, naturvennlige friluftslivet.

Nordmenn generelt setter pris på telting, tror Askim i DNT.

- Min oppfatningen er at mange liker det. Det tror jeg henger sammen med at det er ulikt fra hverdagen vår og at vi søker litt tilbake til det enkle, sier han.

Og langt fra folk og fe er det roen, freden, naturen og det enkle som tiltrekker oss - ikke luksusen. For eksempel er det som kjent langt mellom doene. Må du, så må du, men ta også da hensyn til andre turgåere. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen