På sporet av mer gange

Et forskingsprosjekt om dette skal pågå helt til slutten av neste år opplyser Kine Halvorsen Thorén, professor i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og medlem av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.

– Hvorfor er det viktig å få folk til å gå mer?

– Fordi det er viktig for folkehelsa, men også for miljøet og klimaet. I dag er det altfor mange som kjører bil når de kan gå, svarer Thorén.

To av ti reiser som er kortere enn én kilometer, gjennomføres i dag med bil, ifølge den nye reisevaneundersøkelsen, som Dagsavisen omtalte tidligere i februar. Bilen brukes på halvparten av alle turer inntil tre kilometer.

Én av tre går ikke

Jakten på oppskriften som kan gjøre nordmenn til et gående folkeferd, ledes av forsker Odd Inge Vistad ved Norsk institutt for naturforskning på Lillehammer og blir finansiert av Norges forskningsråd. Forskerne har allerede undersøkt folks gåvaner i Moss. Der er 780 personer blitt spurt ut i detalj om dette.

Resultatene kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en hvilken som helst helseminister.

■ 8 prosent svarer at de kun går mellom null og en halv tur i uka.

■ 27,5 prosent nøyer seg med å gå bare en halv til fire turer i uka.

– Dette innebærer at om lag en tredjedel av de spurte så å si ikke beveger seg ute til fots, påpeker Thorén.

Resten av de spurte trenger ikke å gå i seg selv i like stor grad. 64,5 svarer at de går mer enn fire turer i uka.

– Men om dette er nok til å tilfredsstille helsemyndighetenes anbefalinger om minimum 150 minutter med fysisk aktivitet i uka, vet vi ikke, sier Thorén.

Viktig med bynatur

Hun synes også at det er et interessant funn at 71,5 prosent oppgir at de foretrekker å gå i naturomgivelser, mens det i realiteten bare er 30,9 prosent som gjør det.

– Dette viser at det er viktig å ta vare på natur og grønne omgivelser dersom vi ønsker mer gåvennlige byer, sier Thorén.

Mangler turvenner

Forskerne har også spurt mossingene hva som hindrer dem fra å gå tur.

– Da er det mange som svarer at de ville ha gått mer hvis de hadde hatt noen å gå tur med. Det sosiale, det å være sammen med familie og venner, er dermed en viktig grunn til å gå tur, opplyser Thorén.

Mørke som gjør det skummelt å gå, og det at folk ikke liker å gå om vinteren, blir oppgitt å være like vanlige turhindre som mangel på turselskap, ifølge undersøkelsen.

Andre grunner til at folk lar være å gå tur er:

Dårlig helse, mangel på natur eller parker i nærområdet, for lite kunnskap om hvor det er fint å gå og at det er langt til fine turområder.

Det er også en god del som oppgir at de blir hjemme fordi de er redd for ubehagelige hendelser, slik som vold og overfall.

– Mangler tid og lyst

Og så er det de som sier at de rett og slett ikke har tid til å gå eller lyst til å gå. Det kan dermed bli utfordrende å få alle opp av sofaen og ut av bilen.

Mossingene er også blitt spurt om hva de selv mener må til for at de skal gå mer. Rene, pene omgivelser havner på topp i den rangeringen.

Deretter følger bedre brøyting av stier og turveier om vinteren, strøing, fortau, belysning og fravær av biltrafikk og støy.

– Er disse resultatene overførbare til resten av landet?

– Jeg tror at det fysiske miljøet betyr en god del, men det er ikke nok. For noen er det viktig med organiserte opplegg og grasrotbevegelser, slik som turvennene i Tjukkasgjengen i Moss. Men vi har ikke funnet oppskriften på hvordan vi skal få folk til å gå mer ennå. Nå skal vi jobbe mer med statistikken og også teste ut de foreløpige funnene i mer kvalitative studier, svarer Thorén.

Sjekker fem fylker

I det videre arbeidet skal forskerne se på hvordan gåing og nærnaturterreng blir ivaretatt i de kommunale planene for idrett og friluftsliv i fem fylker, og bruken av om lag 1,5 milliarder kroner i spillemidler hvert år.

– Mye av disse pengene går til idrettshaller og slikt, påpeker Thorén.

Tilsvarende lite går til tiltak som kan føre til mer gange, noe Norsk Friluftsliv har påpekt overfor Dagsavisen gjentatte ganger.