På shopping i Kristiania

«Kom det inn en særlig god kunde, for eksempel en velstående frue, fikk hun øyeblikkelig anvist en stol, og kjøpmannen selv overtok ekspederingen.» Skildringen av shopping i Kristiania omkring forrige århundreskifte er henta fra boka «Det var en annen tid», utgitt av Tryggve B. Steen i 1943. Han fortsetter sånn: «Det ble smakt på ost, pølse og smør, og det beste forretningen hadde å by på ble budt fram, det ble notert og pakket, alt under så hyggelig passiar som det ansto seg, og når fruen endelig seilte ut, åpnet kjøpmannen døren for henne og bukket sitt høfligste bukk.»

På slutten av 1800-tallet var fortsatt mange Kristiania-husholdninger selvforsynt med råvarer som kjøtt, melk, egg og grønnsaker, fordi de hadde et par husdyr og et lite jordstykke i bakgården eller et landsted utafor byen. De som hadde mulighet, både slakta, parterte, kokte, bakte, kjerna, spant og vevde det de trengte sjøl, eller - de som hadde råd - lot tjenestefolka gjøre det. Behovet for andre forbruksvarer fikk de dekka hos høkeren eller kjøpmannen, i krambua eller melkebutikken på hjørnet, på torget eller fiskebrygga.

Hos kjøpmannen handlet man over disk, med kundene på utsida og ekspeditøren flyende fram og tilbake for å hente varer og veie opp mel og sukker eller hva det måtte være. Steen forteller at butikkene ikke hadde faste stengetider, men holdt åpent til det ikke kom flere kunder. Å handle etter at butikken var stengt, var heller ikke noe problem, for kjøpmannen bodde i samme hus og lot seg gjerne forstyrre. Utkjøring av varer var også vanlig. I finere hus til kjøkkendøra, derav skiltene «Bud bedes gaa kjøkkenindgangen».

Etter hvert som pengehusholdningen avløste naturalhusholdningen, ble det vanligere å kjøpe råvarene til bearbeiding hjemme, og mot slutten av 1800-tallet kom det ferdige og halvferdige produkter på markedet. Butikkene ble mer spesialisert og importen fra utlandet økte. Før Vinmonopolets tid hadde Kristiania egne spesialforretninger for vin og sprit, men også større kolonialforretninger solgte alkohol. Slike innkjøp var det gjerne husfaren selv som tok ansvaret for.

Flere stormagasin etter utenlandsk modell ble etablert på slutten av 1800-tallet. Steen & Strøm var det første. Forretningen var grunnlagt allerede i 1797, men stormagasinperioden regnes fra 1874, da forretningsgården i fire etasjer i Kongens gate 23 sto ferdig. Ifølge firmaet selv var det da folk begynte å gå i butikker uten egentlig å ha intensjoner om å kjøpe noe. Stormagasinene holdt seg lenge med egne skreddere og syersker. Gunerius Pettersen Magasin hadde også veveri, strikkeri og sadelmakerverksted.

I 1899 hadde byen 73 såkalte motehandlere. Konkurransen hardnet til, og butikkene begynte å ta i bruk annonser og reklame og store, opplyste utstillingsvinduer for å presentere varene sine. I en annonse for Steen & Strøm loves det: «Ny Forsyning af de efterspurte amerikanske ‘Royal Worcester Corsetter‘ for 3die Gang i aar.» Korsettet tilfredsstilte angivelig «saavel Kunstens som Hygienens Fordringer».

Molstad & Co. i Kongens gate 22 var etter eget utsagn «Landets største Specialforretning i Kjoletøier og Kaaber». Høsten 1905 visste forretningen å slå økonomisk gevinst på den begivenheten som Kongeinntoget var. Over ¾ side i Aftenposten ble det forkynt: «Stort Udvalg i Nyheder for de forestaaende Festligheder. - Selskabstoiletter, Baltoiletter - afpassede Rober i hel- og halvsilke, Tüll, Paillet, Guipure, Pointlace og Borderi».

Med stormagasinene fulgte nyheter som elevatorer, kassaapparater, faste priser og årlige utsalg. Vareutvalget var overveldende og mangfoldig. Dessuten var varene utstilt til allmenn beskuelse, og kundene fikk til og med lov til å kjenne på varene før de kjøpte. I 1930 kom også landets første rulletrapp, hos Steen & Strøm.

beate@muriscriptura.no