Innenriks

Overvekt øker tykkelsen på føflekkreft-svulster

Svulsttykkelsen ved føflekkreft øker i takt med vekta. Tykkelsen på svulsten er viktig for overlevelse etter føflekkreft; de med en tynn svulst ved diagnose lever lenger enn de med en tykk svulst.

I en ny, norsk studie finner forskerne en sammenheng mellom overvekt og svulsttykkelse ved føflekkreft. Jo høyere Body Mass Index (BMI), vekt eller kroppsareal studiedeltakerne hadde, jo tykkere var svulsten.

Det skriver postdoktor og førsteforfatter Jo Stenehjem i en ny forskningsrapport fra Kreftregisteret.

Fostdoktor og førsteforfatter Jo Stenehjem.

– Men dette gjaldt kun til et visst nivå; for høyeste BMI, vekt og kroppsareal, så vi nemlig at kurven for svulsttykkelse flatet ut og avtok. Vi tror dette kommer av at de største personene i mindre grad utsetter seg for overdreven soleksponering, som er den viktigste risikofaktoren for føflekkreft, forteller postdoktor og førsteforfatter Jo Stenehjem.

Forskerne fant også en høyere gjennomsnittlig BMI blant de som hadde de tykkeste (4mm eller mer) svulstene ved diagnose. Det var omtrent dobbelt så mange menn som kvinner blant de med tykkest svulst.

– Vi tror dette delvis er styrt av atferd; tidligere studier har vist at overvekt og lav tilfredshet med egen kropp fører til at folk, og særlig menn, i mindre grad følger med på egen kropp, slik at føflekkreft-svulster kan vokse uoppdaget og derfor er tykkere ved diagnose, sier Stenehjem.

Norge er blant de land i verden med høyeste forekomst og dødelighet av føflekkreft, noe som også ble gjenspeilet i funnene til Stenehjem og medarbeidere; de fant at 24 prosent av føflekkreft-pasientene ble diagnostisert med en svulsttykkelse på 2mm eller mer. Til sammenligning er kun 15 prosent av svulstene så tykke i Australia og USA.

– Dette kan komme av flere forhold, blant annet overvekt, sier Stenehjem. Men først og fremst tror vi at årsaken til at Norge topper denne alvorlige statistikken, har å gjøre med at ønsket om å bli brun og at ressursene til å innfri dette ønsket står i særklasse sterkt i den norske befolkningen; bevisstheten i befolkningen rundt kreftrisikoen knyttet til overdreven soling er dessverre liten og i tillegg har mange nordmenn råd til både en og to årlige sydenturer hvor man gjerne sjokksoler seg og blir brent.

Disse resultatene ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet British Journal of Dermatology (https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1111/bjd.16825), og det er Kreftforeningen som har finansiert forskningen.

2570 føflekkreftpasienter studert

Studien baserer seg på informasjon og oppfølging av over 290 000 personer som deltok i landsomfattende helseundersøkelser som pågikk fra tidlig på 70-tallet og fram til 2003.

Deltakerne har svart på spørreskjemaer, og de har blitt målt og veid i flere omganger.

– Blant disse personene var det fram til 2014 rundt 3000 som hadde utviklet føflekkreft, og for 2570 av disse har forskerne informasjon om svulsttykkelse. I verdenssammenheng er denne studien spesiell fordi vi har fulgt en så stor gruppe over så lang tid, og fordi målinger av høyde og vekt ble gjennomført før kreftsykdommen. Så vidt vi kjenner til, er det også første gang noen har studert hvordan sammenhengen mellom ulike kroppsmål og svulsttykkelse arter seg, sier Stenehjem.

Overdreven soling med påfølgende solbrenthet er den største risikofaktoren for å utvikle føflekkreft – tall fra England viser at rundt 85 prosent av alle tilfellene kan tilskrives sol.  En tilsvarende andel kan vi regne med at vi har i Norge.

– Da er det likevel cirka 15 prosent som ikke kan forklares med for mye sol – og nå er det altså flere studier som viser at det er en sammenheng mellom kroppsstørrelse og føflekkreft. Vi har tidligere funnet at rundt 7 prosent av tilfellene blant menn skyldes overvekt, mens et spesielt stort hudareal har betydning i 14 prosent av føflekkrefttilfellene, sier Stenehjem.

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest i Norge. I 2016 fikk 2114 personer diagnosen. Denne kreftformen diagnostiseres ofte i et tidlig stadium, og dersom man følger med på forandringer i huden sin, vil man kunne oppdage føflekkreft tidlig.

Føflekkreft med spredning er imidlertid en alvorlig sykdom som det er vanskelig å behandle, og hvert år dør mer enn 300 personer i Norge av føflekkreft.

Overvekt kan redusere immunforsvaret evne til å bekjempe kreftsykdom

Så – hva er årsakene og de biologiske mekanismene som gjør at overvektige personer har tykkere svulst ved føflekkreft?

Stenehjem forklarer at overvekt kan bidra til at immunforsvaret svekkes – dette kan skape et gunstig mikromiljø for kreftutvikling som stimulerer til økt celledeling, mindre naturlig celledød, og bedre forutsetninger for svulsten til å danne nye blodårer, slik at den får næring og kan spre seg.

I tillegg er det grunn til å anta at enkelte hormoner, som insulin, sulthormonet leptin og D-vitamin opptrer ulikt hos normalvektige og overvektige, og at dette også kan ha sammenheng med kreftutvikling.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

–  Dette er noe vi trenger mer kunnskap om. Vi er for eksempel i gang med et prosjekt der vi ser på blodprøver fra Janus Serumbank, og sammenligner nivåer av D-vitamin og leptin tatt før diagnose hos friske mot de som har fått føflekkreft, sier Stenehjem.

Mer fra Dagsavisen