Overlege: – Viruset er ikke blitt mindre farlig

– Det er et generelt fenomen vi observerer i naturen at smittsomme virusinfeksjoner gir mildere sykdom jo lenger de sirkulerer i befolkningen. Vi har ingen holdepunkter for å si at det har skjedd når det gjelder covid-19, sier overlege Jan-Erik Berdal ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus) til Dagsavisen.

Det er altså ingenting som tyder på at viruset har blitt mindre farlig, selv om det de siste månedene er meldt om færre koronarelaterte dødsfall her i landet, understreker overlegen.

Jan-Erik Berdal. Foto: Geir Lindhjem/Ahus. 

I skrivende stund er 19 koronasmittede pasienter innlagt på norske sykehus, ned fra 24 torsdag, som var det høyeste antallet siden 4. juni. Tidligere denne uka justerte Folkehelseinstituttet det totale antallet koronarelaterte dødsfall opp til 270. 

– I gjennomsnitt har det vært mellom 0 og 2 dødsfall per uke siden juli. Vi har ikke sett en økning i dødsfall til tross for flere store utbrudd, bekrefter også lege ved avdeling for smittevern og vaksine Jacob Dag Berild til NTB denne uka.

Les også: Her har minst en av fire hatt koronavirus – hvorfor er dødstallene så lave? (+)

Flere yngre

I Oslo var det forrige uke rekordhøy smitte, med 307 bekreftede tilfeller. Mennesker i 20-åra er den største gruppen smittede, og alder er en av forklaringene på hvorfor tallet på sykehusinnleggelser ikke har økt på samme måte som smittetallene.

– Mye av smittespredningen nå har vært i yngre aldersklasser, med studenter og andre. Vi vet at de fleste av dem får mye mildere sykdom og mindre behov for sykehusinnleggelse. Sånn jeg tolker det nå, har smitten for det meste holdt seg innenfor de miljøene, sier Berdal, og fortsetter:

– Økningen av smitte i samfunnet gjenspeiles ikke i innleggelsesrate, for det er en annen aldersgruppe som rammes mest nå. 

Han tror det er hovedforklaringen bak stigende smittetall, men ikke dødstall. En annen mulig forklaring på at færre nå blir alvorlig syke, er at man om sommeren er mer ute i friluft. Der kan dosen en person smittes med, fort bli mindre enn innendørs.

– Vi får mer og mer data på at hvor mye virus du smittes med, har en betydning for om du får mild eller alvorlig sykdom. Det er klart større muligheter for høyere smittedoser innendørs enn utendørs. Det er fremdeles i husholdningene at mesteparten av smitten foregår, sier Berdal.

Les også: Smitten øker i Europa, men fortsatt dør relativt få: Bør vi frykte en reprise fra i vår? (+)

Lavere terskel

Heller ikke overlege Synne Jenum på isolatposten ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus sier de har sett noe som tyder på at viruset har blitt mildere.

– Slett ikke. Jeg tror at folk nå er mer bekymret hvis de blir syke, og det er lavere terskel før de tar kontakt med lege. Både smittevernteamene som følger opp de syke, og fastlegene har sett at forløpene kan bli alvorlige, sier Jenum, og fortsetter:

– De som kommer inn nå er ofte ikke så syke ved innleggelse som folk var i mars. Men det betyr ikke nødvendigvis at viruset har blitt mindre farlig, det betyr at de har ligget hjemme kortere og vi kommer tidligere inn med støttetiltak. 

Overlege Synne Jenum. Foto: Mimsy Møller

Les også: Ytterligere 55 bekreftet smittet av korona i Oslo

Spres til eldre

En frykt er at smitten vil spre seg fra de yngre til de eldre. Det er fullt mulig at en ny smittebølge blant de eldre kommer om noen uker, sier Jenum.

– Mange av de skjøre eldre har hjemmetjenester og unge familiemedlemmer som de har regelmessig kontakt med. I Sverige tenkte de at de enkelt kunne beskytte de gamle, siden de ligger på sykehjemmene med begrenset kontakt. Men de har jo menneskelig kontakt de også. Og det er kanskje nettopp de unge som selv har lite symptomer eller i liten grad er obs på de symptomene de har, som er den største risikoen, sier hun.

– Selv om smitterisikoen er lavere med lite symptomer, så vil du allikevel få noen smittede eldre, fortsetter Jenum.

En eventuell økning i dødstallene vil først bli synlig noen uker etter smitte.

– Gjennomsnittlig tid fra smitte til død hos pasienter på sykehus er tre uker. Så det er veldig forsinkelse på både innleggelsestall og dødstall. Det må folk vite, sier Jenum.

Europa registrerte forrige uke 11 prosent flere nysmittede sammenlignet med uka før. I løpet av samme uke økte antall koronarelaterte dødsfall i Europa med 27 prosent, skriver Aftenposten. Norske helsetopper mener det kan være et tegn på hva som skjer når smitte blant unge etter hvert spres til eldre.

– Derfor er det helt avgjørende å holde smitten blant unge så lav som mulig. Vi må også ha tiltak som hindrer smittespredning mellom de unge og spesielt de eldre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til avisa.

Les også: Sykepleiere i hjemmetjenesten er redde for å smitte pasienter på jobben

Ikke mulig å sammenligne

Tre pasienter får nå behandling ved Ahus. Siden starten på pandemien er 265 covid-pasienter utskrevet fra sykehuset, og 18 pasienter med covid-19 er døde.

Berdal understreker at det ikke er mulig å sammenligne pasientgruppene som var innlagt før sommeren og de som er det nå, på en meningsfull måte. Det er fordi det er så få innlagte å sammenligne med. En endring trekker han likevel fram.

– Blant de få som har kommet, har det vært en klar overrepresentasjon av innvandrere. 

– Det er markant, men samtidig er det ikke så rart ut fra nedslagsområdet vårt, fortsetter Berdal, og legger til at få har måttet få respirator-behandling.

Jan-Erik Berdal. Foto: Geir Lindhjem/Ahus. 

Berdal sier at alderssammensetningen er ganske lik, med flere middelaldrende og eldre pasienter. Kjønnsbalansen er også den samme.

Ahus har ansvar for rundt 560.000 innbyggere i Follo, Romerike og Kongsvingerregionen, i tillegg til Oslo-bydelene Alna, Grorud og Stovner.

Heller ikke på Ullevål sykehus er det stor forskjell på pasientgruppene som er innlagt hos dem nå, sammenlignet med før sommeren, sier Jenum.

– Den største forskjellen er fra den første bølgen i mars, der folk gjennomgående var yngre og friskere, sier hun, og legger til at de som har kommet inn seinere i epidemien trolig er en mer naturlig gruppe basert på risikoprofil. 

Det er snakk om mennesker som kan ha kroniske hjerte- og lungesykdommer, kreft eller sykelig overvekt.

Tidligere denne uka opplyste FHI at ni av ti som døde med covid-19, hadde kronisk sykdom. Det viser de foreløpige tallene over dødsfall i de første tre månedene av epidemien. En like stor andel var personer over 70 år.

Les også: Ni av ti som døde med covid-19, hadde kronisk sykdom