Innenriks

Overlege på Ullevål om koronasmitten i Oslo: – Det er klart jeg er bekymret

Smitteutviklingen i Oslo bekymrer. Det er helt avgjørende at ikke for mange blir veldig syke på en gang, sier overlege Synne Jenum ved Ullevål sykehus. Likevel er stressnivået lavere nå enn i vår.

– Ja, det er klart jeg er bekymret, sier Synne Jenum, overlege på isolatposten på Ullevål sykehus, en av to infeksjonsmedisinske sengeposter på sykehuset.

Her har de behandlet mange covid 19-pasienter siden koronautbruddet først rammet Norge i februar og mars. Det er smitteutviklingen i Oslo den siste tida som bekymrer.

– Det er helt avgjørende at det ikke blir for mange veldig syke på en gang. Så lenge vi har kapasitet til å håndtere de som blir syke på en god måte, går dette ganske bra. Det har tida allerede vist, sier Jenum.

– I mars nærmet vi oss en smerteterskel, men det var ikke mange flere innleggelser som skulle til før det ville blitt for mye. Det er bare å se til land i Sør-Europa eller Storbritannia for å se hva som kan skje det øyeblikket det bikker over, fortsetter hun.

Les også: Overlege: – Viruset er ikke blitt mindre farlig (+)

Framover

Det er mulig at vi på nytt havner i en situasjon der kapasiteten på sykehusene er begrenset, sier Jenum. Samtidig er det viktig å huske på alle de andre pasientene som «sto på vent» under forrige bølge. Flere av dem kan igjen bli skadelidende, advarer overlegen.

– Utfordringen gjennom høsten er å beholde den kollektivistiske tankegangen når folk begynner å gå lei av smitteverntiltakene. Nei, det er kanskje ikke farlig for en ung, frisk student. Men det er alltid noen som får alvorlig sykdom uten at vi kunne forutsi dette på forhånd. Det gjelder både covid, influensa og annet, sier hun, og fortsetter:

– Folk må ikke tro de er usårlige, og de må ha respekt for at andre er sårbare. Det er kjempeviktig å opprettholde tiltakene. 

Overlege ved Ullevål sykehus Synne Jenum. Om Covid 19, korona og smitte.

Synne Jenum forteller om behandlingen av covid 19-pasienter på Ullevål sykehus. Foto: Mimsy Møller

Helseminister Bent Høie (H) og helsedirektør Bjørn Guldvåg har begge uttrykt bekymring for situasjonen i Oslo.

– Det er grunn til bekymring slik situasjonen er nå. Men jeg understreker at det er mulig å få kontroll, sier Guldvog til Dagbladet.

Høie sa mandag at hans bekymring er at Oslo over tid har hatt ganske høye smittetall og mange pågående lokale utbrudd samtidig. Han sa også at han forventer at Oslo følger råd om strengere tiltak.

Smitten i hovedstaden har økt jevnt siden sommerferien, før det kom et byks i midten av september. Flere dager ble det registrert over 50 nye smittetilfeller, men utviklingen de siste dagene kan tyde på at smitteveksten har flatet ut, skrev Aftenposten lørdag. Mandag falt tallet på nye smittede for tredje døgn på rad.

Les også kommentar: «Hvem av foreldrene skal vi høre på? Raymond eller Bent?»

Urettferdig

Jenum sier en gjennomgangstone blant mange av pasientene hos dem, har vært at de synes det er urettferdig at akkurat de skulle bli smittet. «Hvorfor meg, jeg har vært flink og fulgt rådene. Jeg hadde drømmer og planer for livet, selv om jeg er gammel», har hun hørt fra flere.

– For eksempel er det eldre mennesker som har sine turer til Syden, koser seg og opplever å ha gode og rike liv. Plutselig står de overfor spørsmålet om de overlever dette, eller ikke. Unge har foreldre, besteforeldre og andre nære som er i risikogruppa. Ikke slapp av, sier Jenum, og understreker at de likevel har god kontroll på sykehusene.

– Jeg er ikke med på noe hysteri slik situasjonen er nå, sier hun. 

Les også: Smitten øker i Europa, men fortsatt dør relativt få: Bør vi frykte en reprise fra i vår? (+)

Braket løs

Tilfeldighetene gjorde at Jenum var ansvarlig overlege på isolatposten da koronautbruddet braket løs i Norge. Sykehuset har behandlet drøyt 240 pasienter som har testet positivt på korona, og Jenum forteller hvordan de første ukene av epidemien gikk med på å bare behandle covid 19-pasienter.

Den første bølgen bestod først og fremst av folk som gjennomgående var yngre og friskere, sier hun. Men også da var det flere eldre som ble innlagt med alvorlig sykdom. Mange av dem døde.

Samtidig visste de ikke helt hva de sto overfor eller hvordan viruset og sykdommen ville oppføre seg, eller hvor stor den første sykdomsbølgen ville bli i Norge. 

– Den uroen hadde vi selvfølgelig, og vi leste alt vi kom over og prøvde å skaffe oss en oversikt over hva vi hadde i vente. På en måte var det godt å få inn de første pasientene, for å få et forhold til hvordan sykdommen forløp. Det som var veldig krevende i den første fasen, var at det var mange beskjeder og kontrabeskjeder, forteller hun.

Det gikk blant annet på smitteverntiltak og usikkerhet rundt hvilke munnbind eller masker som var best.

– Når det ikke er noen fasit, vil ulike fagfolk i forskjellige land velge ulike tiltak. Det skaper en god del støy, men også frykt hos noen, sier Jenum, som skryter av Folkehelseinstituttets (FHI) innsats og retningslinjer.

Les også: Her har minst en av fire hatt koronavirus – hvorfor er dødstallene så lave? (+)

Back to basics

I møte med et ukjent virus handlet det på mange måter om å gå tilbake til det grunnleggende med å være doktor, forteller Jenum. Pasientene må undersøkes nøye, informasjonen de kommer med må tas inn, det samme må symptombildet. Der de vanligvis kan gjøre avanserte røntgenundersøkelser, var smitteverntiltakene og forholdene sånn at det måtte begrenses.

De første ukene og månedene var det lange dager for alle som jobbet med covid-pasientene. Blant annet tok det mye tid å kle seg i smittevernutstyret. Det var også krav om å spare på utstyr, så de måtte begrense hvor ofte de gikk inn og ut hos pasientene.

Jenum forteller at hun derfor brukte mer tid inne på rommet med pasientene. Det ga henne ikke bare bedre tid til å observere dem, det føltes også trygt for pasientene, sier hun, og skryter av både sykepleiere og fysioterapeuter som gjorde en uvurderlige innsats.

– Det ble lange dager, men det er sånn som alle sier – det var veldig meningsfylt i en rar tid for Norge og verden. Vi fulgte selvfølgelig med på hva som skjedde i Italia og nedover i Europa med masse død og frykt blant kolleger. Og det var en skummel usikkerhetsfaktor som lå og lurte; hvor ille blir det hos oss? sier Jenum.

– Noen av de aller første vi fikk inn var eldre mennesker, som hadde et veldig raskt forløp og døde. Ja, de hadde sine sykdommer, men de bodde hjemme og klarte seg fint. Å se hvor fort det gikk, og hvor dramatisk det var, det fikk meg til å tenke «er det dette vi skal drive med? Død på samlebånd», på en måte, fortsetter hun. 

Lav dødelighet

Rundt påsketider hadde situasjonen roet seg litt, mener Jenum. De positive effektene av nedstengingen av Norge 12. mars ble tydelige gjennom påsken, og Oslo universitetssykehus økte kapasiteten. Palmesøndag 15. april var 190 koronasmittede pasienter innlagt på norske sykehus. Det var første gang siden 23. mars at tallet var under 200.

– Etter påske kunne vi puste friere, innleggelses- og smittetoppen var passert – vi hadde kjøpt oss viktig tid, sier Jenum. 

Dødeligheten på Ullevål sykehus har vært veldig lav, forteller hun.

– Dødeligheten på intensivavdelinger har vært oppe i 40 prosent i Storbritannia og andre land som har tipp topp helsevesen. Hos oss har den vært på 10 prosent, så det sier en del. Men hvorfor er det ikke så godt å si, jeg kjenner ikke detaljene fra andre land, sier Jenum.

Overlege ved Ullevål sykehus Synne Jenum. Om Covid 19, korona og smitte.

På isolatposten der Jenum jobber har de behandlet flere pasienter med covid 19. Foto: Mimsy Møller

Omdisponering av ressurser og rask tilrettelegging gjorde at de ikke kom til kort i den første smittebølgen.

– De pasientene det gikk dårlig med, som du i utgangspunktet ikke skulle forvente ut fra få risikofaktorer, var de som kom tidlig i epidemien. Sannsynligvis hadde de fått store smittedoser, og så hadde de ligget hjemme for lenge og var helt utmattet allerede ved innleggelse. De som kom tidsnok til at vi klarte å bære dem gjennom med det vi gjør av støttebehandling, de kom aldri dit, sier hun.

Ny bølge

Dagsavisen skrev forrige lørdag at det er en frykt for at viruset kan spre seg fra de unge, som har stått for de fleste smittetilfellene de siste ukene, til de eldre. I Europa økte tallet på nysmittede i midten av september, det samme gjorde tallet på koronarelaterte dødsfall. Jenum sa da at det er fullt mulig at en ny smittebølge blant de eldre kommer om noen uker.

En eventuell økning i dødstallene vil først bli synlig noen uker etter smitte, for det tar i snitt tre uker fra smitte til død hos pasienter på sykehus.

Samtidig er det noe helt annet å jobbe med covid-pasienter nå, enn tidligere i år, sier Jenum.

– Vi vet hva vi har i vente, og opplegget er klart for oppskalering av kapasiteten. Alt ligger i lomma og kan bare tas opp, og det er hyret inn ekstra folk i ekstra vakter som er i beredskap. Hvis det kommer så kommer det, da må vi bare håndtere det. Jeg tror ikke vi blir kvitt covid med det første, fortsetter hun, og sier de er godt forberedt.

– Ikke minst er stressnivået vårt mye lavere, fordi vi vet hva vi går inn i. 

Les også: Ni av ti som døde med covid-19, hadde kronisk sykdom

Mer fra Dagsavisen