Innenriks

Over halvparten av oss boikotter varer

Vi finner oss ikke lenger i brudd på menneskerettigheter, dårlige arbeidsvilkår og miljøødeleggelser. Over halvparten av oss boikotter nå enkelte varemerker.

For tre år siden sa 40 prosent av befolkningen at de boikottet enkelte varemerker. Nå er det hele 56 prosent som gjør det samme.

Det som i størst grad motiverer til boikott er brudd på menneskerettigheter, dernest internasjonale konflikter, dårlige arbeidsvilkår og saker som gjelder klima og miljø.

Les også: Kringkastingsrådet har fått 68 klager på Radioresepsjonen-innslag

Boikotter tomater

Dette går fram av en ny landsrepresentativ spørreundersøkelse med 1.003 deltakere fra 18 år og oppover, utført av Forbruksforskningsinstituttet SIFO på oppdrag fra Amnesty International Norge.

Der er John Peder Egenæs generalsekretær, som selv er en av dem som boikotter.

– Jeg lar være å kjøpe visse tomatbokser på grunn av slavearbeid i Italia, forteller Egenæs.

– Har det noen hensikt å boikotte varer på denne måten?

– Jeg ønsker ikke å være medskyldig i slavearbeidet som finner sted i Italia ved å kjøpe disse tomatboksene, svarer Egenæs.

Han tror mange andre tenker på samme måte som ham.

– Det at så mange flere boikotter enn før, tyder på at bevisstheten og kunnskapen om måten varer produseres på, er økende, sier Egenæs.

Les også: Anker klima-søksmål mot staten – forbereder aksjoner over hele landet

Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge. FOTO: OLE BERG-RUSTEN/NTB SCANPIX
Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge. FOTO: OLE BERG-RUSTEN/NTB SCANPIX

Tror ikke på effekten

– Vi har i lang tid vært opptatt av å dokumentere at i noen sammenhenger innebærer produksjonen av varer brudd på menneskerettigheter. Derfor kan vi kanskje ta litt av æren for at menneskerettigheter og ikke klima, kanskje litt overraskende, topper lista over hva som fører til boikott, fortsetter Egenæs.

Selv om stadig flere boikotter, er det likevel begrenset tro på effekten av dette, går det også fram av den nye SIFO-undersøkelsen. Så mye som 65 prosent tror ikke av samfunnsutviklingen blir påvirket av boikott eller det motsatte, såkalt «buycott», som innebærer å kjøpe bestemte varer av politiske eller etiske grunner.

Egenæs tror dette kan forklare hvorfor så mange forbrukere ønsker at det skal slås hardere ned på overtramp fra næringslivets side.

– Hele 80 prosent sier i undersøkelsen at de er enige i at norske domstoler bør straffeforfølge norske selskaper hvis de bryter menneskerettighetene i utlandet. Jeg tror derfor at jeg har mange med meg i at vi trenger et lovverk som tar seg av dette.

Les også: Nav hindret gjensyn med døende søster på feilaktig grunnlag

Antislaverilov

Løsningen, slik Amnesty vurderer det, er en egen menneskerettighetslov for næringslivet.

– Regjeringen sier i Granavolden-plattformen at den vil «utrede en antislaverilov etter modell fra Storbritannia». Vi mener den britiske loven er litt tannløs og håper derfor at regjeringen vil utvide sin egen lov.

– Hvordan bør en slik lov være?

– Vi mener at det som er FNs retningslinjer på området bør gjøres om til norsk lov. Det vil innebære en plikt for selskapene til å gjennomgå egen og underleverandørers produksjon, for å identifisere risiko for brudd på menneskerettigheter og miljøødeleggelser, og hvilke tiltak som kan gjennomføres for å unngå at dette skjer. Det vil da også bli lovpålagt å rapportere om brudd på menneskerettigheter, hvis det skjer, og å gi kompensasjon til dem som er blitt utsatt for dette, svarer Egenæs.

Les også: Laveste norske klimagassutslipp siden 1995

Også det som foregår i koboltgruvene i Kongo, opprører mange, inkludert utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF). FOTO: SCHALK VAN ZUYDAM/NTB SCANPIX
Også det som foregår i koboltgruvene i Kongo, opprører mange, inkludert utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF). FOTO: SCHALK VAN ZUYDAM/NTB SCANPIX

– Aldri flere slaver

Utallige eksempler bekrefter at hensynet til menneskerettigheter og miljø ikke vektlegges i mange selskaper. Torsdag ble Operasjon Dagsverk gjennomført for å gi de yngste i Kongo et bedre liv. Der er 40.000 barn og ungdommer ofre for menneskehandel, slavearbeid og umenneskelige forhold i koboltgruvene.

– De fleste tror at menneskehandel hører til historiebøkene, men det har aldri vært flere slaver enn det er i dag, uttalte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) til NTB, i den anledning.

Også Amnesty har gått gjennom koboltutvinningen i Kongo, fram til kobolten havner i batteriene i mobiltelefonene våre.

– I 2017 stilte vi 29 store selskaper spørsmål om de visste hvor kobolten kom fra, og om de hadde gjort noe for å unngå brudd på menneskerettighetene. Ingen hadde gjort noe, forteller Egenæs.

– Nå er det ofte slik at forbedringer skjer på grunn av avsløringer, men det er ikke Amnesty eller Dagsavisen som må finne ut dette, det må selskapene selv gjøre. Det tvinger fram en menneskerettighetslov for næringslivet.

Mer fra Dagsavisen