Oslo: Langt fra flinkest i klassen

Senest mandag skrev kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) følgende i et debattinnlegg i Dagbladet: «Under Høyre ble Oslo-skolene best i landet på å løfte elevene slik at Oslo-skolene hadde flest elever på øverste nivå (...).»

Den 17. august i år uttalte han følgende under en debatt i NRKs radioprogram «Dagsnytt 18»: «Det som har kjennetegnet osloskolen over flere år, er at osloskolen har vært god på å utjevne sosial bakgrunn. Osloskolen har vært god på å løfte elever og satse over hele byen.»

Før kommunevalget for to år siden hevdet ministeren i Dagbladet at osloskolen «(…) har kommet lenger i å utjevne sosiale forskjeller enn noe annet fylke».

Også statsminister Erna Solberg og tidligere skolestatsråd Kristin Clemet (H) har kommet med lignende uttalelser.

Den 11. april 2015 skrev Civita-leder Kristin Clemet under tittelen «Er osloskolen verdens beste?» følgende: «Osloskolen holder ikke bare tritt med nasjonen – den gjør det bedre enn landet for øvrig: Oslo har den klart beste utviklingen når det gjelder å forhindre frafall i videregående opplæring.»

Les også: Røe Isaksen avviser skoleforskerne

Økt segregering

Sist uke uttalte UiO-forsker og utdanningssosiolog Marianne Nordli Hansen til forskningsmagasinet Apollon at hun mener segregering i osloskolen øker:

– Det er lenge blitt hevdet at skolesystemet i Oslo bidrar til å redusere sosial ulikhet og fremmer sosial mobilitet i større grad enn skoler andre steder. Det er vanskelig å finne støtte for dette, sier Nordli Hansen, ved Universitetet i Oslo.

Hun har med bakgrunn i tall fra Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet forsket på osloskolen under Høyres styre, og finner at endringene tyder på at Oslo over tid gjør det dårligere, sett i forhold til landet som helhet.

En rapport fra SSB har tidligere vist at osloskolen skiller seg ut med svært gode resultater på de nasjonale prøvene – spesielt på 5. og 8. trinn. Rapporten viser imidlertid at bildet endres dramatisk når eksamensresultater for 10. trinn sammenlignes. Da er osloskolen på snittet.

Nå viser ny forskning samme tendens for osloskolen, som ble styrt av Høyre i 18 år fram til lokalvalget i 2015.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke bedre enn andre

En fersk NIFU-rapport, bestilt av Utdanningsdirektoratet, viser at:

* De videregående skolene i Oslo samlet sett ligger svakt under eller på landsgjennomsnittet når det gjelder hvor gode skolene er til å sikre at elevene fullfører og består. Dette gjelder både på studieforberedende og yrkesfag.

* De videregående skolene i Oslo er ikke bedre til å løfte sine elever enn skoler ellers i landet.

* En oversikt over alle de videregående skolene i Oslo, viser en delt osloskole. Det er et klart mønster at andelen som fullfører og består er betydelig dårligere på typiske østkantskoler sammenlignet med skoler i vest og sentrum.

Mens elever på Bjørnholt, Hellerud, Hersleb, Kuben, Manglerud, Persbråten, Stovner og Ulsrud fullfører og består i betydelig mindre grad, befinner elever på Elvebakken, Foss, Fyrstikkalleen, Lambertseter, Oslo Handelsgym, Oslo Katedralskole og Ullern seg i den motsatte enden av skalaen. De ligger langt over landsgjennomsnittet når det gjelder utsiktene til å fullføre.

– Samlet sett er det ikke grunnlag for å hevde at Oslo løfter sine elever mest i landet eller mer enn andre fylker, bekrefter forsker Martin Flatø ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Les også: Lar skolerapporten vente til over valget

Hedmark på topp

Han er en av tre forskere bak rapporten «Skolebidragsindikatorer i videregående skole», som har kartlagt den enkelte skoles bidrag til økt læringsutbytte hos elevene som et resultat av skolens innsats.

Rapporten viser at det er andre fylker enn Oslo som utmerker seg:

– Oslo presterer på eller litt under landsgjennomsnittet. Derimot ser vi at Hedmark og Møre og Romsdal er de to fylkene som hevder seg når det gjelder å få elevene til å fullføre og bestå videregående opplæring både på studieforberedende og yrkesfag, sier Flatø.

Han forteller at Nordland, Troms og Finnmark gjennomgående presterer noe svakt.

– Vi ser også at det er større forskjeller mellom skoler i samme fylke, enn mellom fylkene, påpeker NIFU-forskeren.

Han viser til at det i Oslo er skoler både i øst, vest og sentrum som er spesielt flinke til å fremme læring og fullføring.

– Skolekvalitet finnes over hele byen. Men skolene stiller på mange måter ikke på samme startstrek. Noen skoler har et svært krevende elevgrunnlag, men gjør fortsatt en stor innsats for å få elevene til å prestere, fremholder forsker Martin Flatø.

Les også: Skal lære av New York-skoler

Sorterer elever

Professor Thomas Nordahl leder Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark, og er godt kjent med innholdet i NIFUs rapport. Han kommenterer forskjellene i fullføring i Oslo slik:

– Dette er et utslag av et sterkt konkurranseorientert system for elevinntak. Elever med best karakterer vil inn på de skolene som oppleves som mest attraktive. Fritt skolevalg betyr fritt valg for de med best karakterer, og vil forsterke sortering av elever. Noen skoler får en opphoping av jenter, andre får en overvekt av barn til foreldre med høy utdanning, forklarer Nordahl.

– Snakker vi om A- og B-skoler?

– Når vi ser på elevenes utgangspunkt og sannsynlighet for å lykkes, kan du si det. Mens når vi snakker om kvaliteten på skolene er ikke det situasjonen. Ut av statistikken leser jeg også at det er typiske østkantskoler som gjør en formidabel bra jobb. Eksempler på dette er Bjørnholt og Hersleb som har store utfordringer, men som likevel klarer å kompensere for elevenes bakgrunn, sier Nordahl.

Likevel er han krystallklar:

– Vi kan ikke si at Oslo er bedre enn andre til å utjevne sosiale forskjeller, for eksempel mellom minoriteter og majoritetsbefolkning. De unngår ikke sosial reproduksjon mer enn andre fylker, fastslår Nordahl.

I spørsmålet om hvorfor Hedmark utpekes av NIFU-forskerne som best i klassen, sier han:

– Dette handler om systematisk arbeid de siste 5–6 årene. Forklaringen er todelt: For det første sterkt fokus på resultater og oppfølging av hver enkelt elev, klasse og skole. Ikke i form av flere prøver og tester, men ved å følge med på elevenes faglige utvikling, fravær og andre vanlige indikatorer.

– Dernest; i hovedsak har alle lærere deltatt i ulike skolebaserte kompetansehevingstiltak på sin skole. Det dreier seg ikke om etterutdanning med studiepoeng for lærerne slik regjeringen satser på, men om utvikling av kompetanse på arbeidsplassen i hverdagen. Tema kan være klasseledelse, egen vurderingspraksis, tilpasset opplæring eller andre ting ut fra behov, forklarer Nordahl.

Les også: Høyre vil ha uniformert politi på enkelte Oslo-skoler

På stedet hvil

I går kom gjennomføringstallene for de videregående skolene i hele Norge, brutt ned på de ulike utdanningsprogrammene. Utdanningsdirektoratets oversikt forsterker bildet i NIFUs rapport:

* Andelen elever som fullfører og består videregående skole i Oslo er lavere enn landsgjennomsnittet på 10 av 12 utdanningsprogrammer.

* Oslo er det fylket i landet med svakest vekst i andelen elever som fullførte og besto videregående opplæring i femårsperioden 2011-2016, med bare 0,3 prosentpoengs økning.

Professor Thomas Nordahl fremhever at grunnskolen i Oslo gjør det bra på nasjonale prøver og grunnskolepoeng, og at de videregående skolene derfor vil ha noe mindre å gå på når de skal løfte elevene faglig.

– Likevel burde det vært mulig for Oslo å utjevne sosiale forskjeller og løfte elevene i videregående skole mer enn de gjør, mener Nordahl.

Han fremhever at Hedmark, som gjør det bedre enn forventet i NIFUs forskning, har et elevgrunnlag der bare 22 prosent av foreldrene har høyere utdanning.

– Dette indikerer at også dette fylket står foran en formidabel jobb, sier Thomas Nordahl ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.

Debatt: Skolen trenger miljøterapeuter – ikke «verstinglister», sikkerhetssluser eller vektere