Oppfordrer 370.000 butikkansatte til å redde klimaet og egne jobber

Butikkene i Norge må bli opptatt av reparasjon og gjenbruk for å kunne bli med på klimadugnaden og redde seg selv fra konkurs, mener toppsjefen i Jernia.

Den nylige konkursen i sportskjeden Gresvig med over 90 egeneide butikker, kan bare være en forsmak på hva som er i vente, frykter Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Les også: Ting som tåler tidens tann

– Vi er helt essensielle

– Jeg er redd for at vi kommer til å se flere konkurser og at flere mister jobben sin, hvis varehandelen fortsetter med forretningsmodellen basert på bruk og kast, sier Karlsen.

Det ensidige fokuset på å selge mest mulig av flest mulig varer, er utdatert med tanke på de utfordringer verden står foran, mener han.

– Varehandelen er en del av klimaproblemet, konstaterer Karlsen.

Det trenger den likevel ikke å fortsette å være.

– Norsk handel sysselsetter 370.000. Vi er flere enn hele oljesektoren, og helt essensielle for å nå norske og internasjonale klimamål. Det er vi som kan guide folk til å kjøpe elbiler, spise mindre kjøtt og kjøpe varer som varer, påpeker Karlsen.

– Det er også vi som kan stille krav om grønnere produksjon, mindre plast og mer gjenvunnet materiale i varene vi selger. Og det er vi som kan hjelpe folk til å ta vare på det de har, framfor å pushe flere splitter nye dingser, produsert på kull i Kina, fortsetter han.

Les også: Det blir stadig mer avfall i Norge, samtidig som gjenvinningen går ned

Flere nye tilbud

Noen tenker allerede i de samme baner som Jernia-sjefen. IKEA, for eksempel, har varslet at de vil starte gjenbruksbutikker for gamle møbler over hele landet i år. Jernia selv, med over 130 butikker spredt rundt i hele landet, tilbyr nå knivsliping, tekstilfarge, gressklipperservice, reservedeler og returordning for gamle kjeler, panner, gryter og også bestikk. Flere lignende ordninger kommer snart.

– I stedet for at folk skal behøve å kjøpe en billig drill hvis de trenger et hull i veggen, vil vi leie ut en ordentlig kvalitetsdrill. Vi vil også prøve å leie ut griller, for hvor ofte har vi bruk for en egen grill? Vi vil dessuten etablere flere verksteder, nevner Karlsen blant annet.

– Vi er på vei mot en sirkulær forretningsmodell, konstaterer han.

– Men bruker kundene deres disse tilbudene?

– Folk står ikke akkurat å kø for å slipe kniver, men vi ser vekst i bruken. Folk i Oslo vest er forresten flinkere enn folk i Oslo øst til å slipe knivene sine, svarer Karlsen.

– Returordningen for blant annet kjeler og kniver, førte til at vi fikk gjenvunnet 5,7 tonn med metall i fjor.

Endringer i forbruket

Det å bare fortsette som før med en strategi som tilsier mest mulig salg av flest mulig nye varer, vil uansett ikke være mulig for varehandelen, mener Karlsen. Han viser i den anledning til en undersøkelse gjennomført for Framtiden i våre hender, som Dagsavisen nylig omtalte. Her oppgir sju av ti nordmenn at de er mer eller mindre innstilt på å redusere forbruket sitt til beste for klimaet, allerede i år.

18 prosent er «svært enig» i at dette er en god idé.

16 prosent sier dessuten at de vurderer shoppestopp i tre måneder eller mer i år.

– Det er klart at dette kommer til å bety noe for varehandelen, sier Karlsen.

– Hvis vi ikke setter oss i førersetet for å møte disse endringene, vil kundene selv komme til å agere.

Karlsen ser allerede klare tegn til endringer i forbrukeradferden, blant annet i form av mange bruktbutikker som har poppet opp, og flere skreddere og andre som tilbyr ulike reparasjoner. Han nevner også den omfattende omsetningen av brukt ski- og sportsutstyr.

– I første omgang risikerer vi en bølge av konkurser i varehandelen fordi det er for mange butikker i dag. I neste omgang  kan volumet av det butikkene selger gå ned, fordi yngre forbrukere er mer radikale i sine valg enn min generasjon. De kommer til å kjøpe mindre, sier Karlsen.

Les også: Nei, vi kjøper ikke mer og mer – forbruket av disse varene har stanset

– For dyrt å reparere

– Varehandelens største utfordring framover blir å finne gode, nye forretningsmuligheter i sirkulære løsninger, som servicetjenester, deling, reparasjoner og gjenbruk. Det klarer vi ikke på egenhånd, understreker Karlsen.

– Problemet er at det er for dyrt å reparere. Det kan politikerne gjøre noe med ved å fjerne avgifter.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, har også flere miljøorganisasjoner ivret for dette, gjennom momsfritak ikke bare for reparasjoner, men også for gjenbruk.

– Det er forferdelig at kjøleskap kastes når de begynner å slite fordi det ikke er lønnsomt å reparere dem, sier Karlsen.

Han liker ikke at Norge fortsatt er i verdenstoppen når det gjelder forbruk av ulike materialer.

– Varehandelen har konkurrert på «tre for to», nå må vi lete etter forretningsmuligheter i «mer ut av én». Nå må vi og politikerne begynne å snakke om hvordan butikker kan drives bærekraftig i framtiden.