Innenriks

Ønsker norsk alkokutt

Nordmenns forbruk av alkohol må reduseres, mener Helsedirektoratet. Det kommer ikke til å skje, svarer Vin- og brennevins­leverandørenes forening.

Bare siden 2000 har alkoholkonsumet i Norge økt med over 17 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det innebærer at hver nordmann over 15 år nå drikker nær sju liter ren alkohol i året.

I dag lanserer helsedirektør Bjørn Inge Larsen kampanjen «Hvite uker», «som har som overordnet mål å motvirke denne trenden, og på sikt bidra til å redusere alkoholkonsumet i befolkningen».

- Liker ikke pålegg

Men verken Anne Trøsch eller Sølvi Evensen, som Dagsavisen treffer i et av Oslos polutsalg, ser noen grunn til å gjennomføre en eller flere uker hvor alkohol er bannlyst.

- Jeg liker ikke at andre skal pålegge meg noe, sier Trøsch.

- Jeg tror folk kommer til å bli litt irriterte over denne kampanjen, sier Evensen.

- Ville «hvite uker» forandret mye for dere?

- Nei, jeg drikker mindre enn de fleste, svarer Evensen.

- Og jeg tåler ikke garvesyre, så jeg må være forsiktig med rødvinen, svarer Trøsch.

- Målet er nedgang

- Hvor mye skal alkoholkonsumet reduseres, avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet?

- Vi har ikke satt noe definert mål. Vi ønsker å stoppe trenden og få til en nedgang. Kampanjen skal få folk til å tenke gjennom eget forbruk. Bakgrunnen for det er at vi ser en økning i forbruket i den voksne delen av befolkningen, spesielt når det gjelder vin, og ikke minst pappvin.

Ingunn Jordheim er generalsekretær i Vin- og brennevinsleverandørenes forening. Hun mener Helsedirektoratet heller bør bruke pengene på rusomsorg framfor nok en kampanje mot alkohol.

- Jeg tror ikke vi får en reduksjon i det norske forbruket av alkohol. Sammenlignet med andre land har vi et lavt konsum. Enkelte personer og grupper trenger så absolutt å redusere alkoholkonsumet sitt, men de færreste av oss har et problematisk alkoholforbruk, påpeker Jordheim.

Ti profilerte personer blir utfordret av helsedirektøren når han drar i gang «Hvite uker»-kampanjen i dag. Meningen er at de igjen skal utfordre ti nye personer hver, som så igjen skal utfordre nye, slik at det til slutt blir en nasjonal stafett.

- Bestemmer selv

- Hvor mange hvite uker vil dere ha?

- Det får hver enkelt finne ut av selv. Kanskje kan man ha en hvit uke, og så en uke hvor man drikker litt mindre, før man tar en ny hvit uke, svarer Hafstad.

Jordheim rister bare på hodet av hele opplegget.

- Hvorfor oppfordre til totalavhold i noen uker? Det ville vært bedre om de oppfordret til måtehold. Skal ikke de som hygger seg med et glass vin eller to til maten, nå kunne gjøre det? Jeg tror kampanjen kan slå motsatt vei av det den er ment, hvis folk opplever det som om de skal slutte å hygge seg.

Tidligere mediekampanjer har vist å ha null effekt på alkoholbruken, unntatt hos gravide og når det gjelder bruken av ulovlig sprit, ifølge Statens institutt for rusforskning (Sirus).

- Dette blir bare en PR-kampanje for Helsedirektoratet og avholdsbevegelsen, sier derfor Jordheim.

Hafstad er innforstått med Sirus-funnene.

- Kampanjer alene har ingen effekt, men sammen med andre tiltak, slik som prisvirkemidler, restriksjoner og aldersgrenser, får de effekt. Det konstaterer Sirus også, sier hun.

- Burde dere ikke like fullt konsentrert dere om dem som har størst problemer med alkohol?

- Det gis betydelige midler til rusmiddelomsorgen, men denne kampanjen handler ikke om dem med alvorlige alkoholproblemer. Denne kampanjen handler om hverdagsforbruket til den alminnelige kvinne og mann, som i utgangspunktet ikke har alkoholproblemer.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen