Ønsker frivillig surrogati i Norge

- Surrogati har kommet for å bli, sier forfatter og tidligere justisminister Anne Holt (Ap) til Dagsavisen.

Etter at kronprinsesse Mette-Marit hjalp et vennepar med å passe to nyfødte babyer i India som var unnfanget ved surrogati, har surrogatidebatten tilspisset seg.

I en kronikk i Dagsavisen i dag tar nå Anne Holt til orde for frivillig, ikke-kommersiell surrogati i Norge. Den tidligere statsråden får støtte fra flere Ap-politikere.

- Vi må legge til rette for frivillig, ubetalt surrogati i Norge. En søster må kunne hjelpe en annen barnløs søster dersom hun er ute av stand til å få barn, mener Holt.

Den tidligere Ap-toppen understreker at hun ønsker å begrense det hun ser på som de mest uheldige sidene ved surrogati: utnyttelse av fattige kvinner i utlandet. Derfor ønsker hun tiltak for å styre surrogatibruk vekk fra u-land og over til for eksempel USA, samt at det legges til rette for surrogati under kontrollerte former i Norge.

Det pågår nå en dragkamp i regjeringen før bioteknologiloven skal evalueres til våren. Senterpartiet står mot Arbeiderpartiet i mange spørsmål. Ap har ikke gått inn for surrogati, men flere sentrale politikere i partiet ønsker å åpne for surrogati.

Barn fra USA

Tidligere politidirektør og Ap-statssekretær Øystein Mæland er blant dem som har skaffet seg surrogatbarn. Dette ble kjent gjennom et intervju i Dags-avisen i mars i fjor.

- Jeg er klar over at noen ser på surrogati som kontroversielt, men jeg vil ikke delta i den offentlige debatten om dette. Det jeg vil si, er at dette er noe vi står for, uttalte Mæland og la til:

- Vi har vært så heldige at vi får hjelp av to meget oppegående, ressurssterke kvinner i USA, som har hjulpet oss med henholdsvis egg og det å bære fram et barn. Vi føler oss trygge fordi dette skjer nettopp i California, der omfattende kontrakter, lovgivning og rettspraksis sikrer alle parter. Erfaringen fra USA, der man har drevet med dette i over 20 år, er jo at det går veldig bra med disse barna, tilføyde Mæland.

Ap-støtte

Under AUFs landsmøte i oktober tok Khamshajiny Gunaratnam til orde for en oppheving av forbudet mot surrogati. Hun var nær ved å lykkes i å få med seg flertallet av landsmøtet på at dette måtte bli del av AUFs nye arbeids- og prinsipprogram.

- Vi tapte med bare et par stemmer, forteller Gunaratnam, som er medlem av helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre for Ap.

- Hvorfor er du enig med Anne Holt i at surrogati bør bli lovlig?

- Ved å få på plass et rammeverk for hvordan surrogati skal foregå, kan man sørge for at både surrogatmødrene og barna de føder, blir beskyttet på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag. Slik kan vi forhindre at det å være surrogatmor blir et yrke for fattige kvinner i land som India, svarer Gunaratnam.

Hun mener dagens forbud mot surrogati straffer de barna som allerede er blitt født på denne måten.

Internasjonalt samarbeid

Også Aps stortingsrepresentant Håkon Haugli er opptatt av at alle barn, uansett hvordan de kommer til verden, må ha en juridisk og omsorgsmessig trygghet fra fødselen av.

- Vi må sette barnets interesser foran eventuelle motforestillinger om hvordan barnet er unnfanget, sier han.

Haugli er enig med Anne Holt i at det å straffe foreldre som skaffer seg surrogatbarn, verken er ønskelig eller praktisk mulig. Han forstår hvorfor enkelte tyr til indiske surrogatmødre for å bli foreldre.

- Menneskets behov for barn ligger dypt, og mange andre veier er sperret. Muligheten for adopsjon er blitt mindre og mindre. Men jeg er ikke der at jeg mener det er riktig å åpne for surrogati i Norge. Jeg tror denne utfordringen må løses internasjonalt ved en traktat som regulerer hvordan surrogati skal skje.

Ber Jens bestemme seg

Haugli liker svært dårlig bruken av ordet «surrogatbarn».

- Vi kaller jo ikke andre barn for «samleie-barn». Vi må behandle barn som barn, understreker han.

Holt mener «alle burde gjort det samme som kronprinsessen», som passet på vennenes barn i India selv om de var unnfanget ved hjelp av surrogati. Nå er Holt mektig lei av surrogatimotstandernes svartmaling. På spørsmål om det skal være en menneskerett å få barn, svarer hun:

- Det blir en håpløs debatt. Da må man enten hjelpe alle ufrivillige barnløse - eller ingen.

- Men du synes det er greit å leie en kvinne til å gå gravid med andres barn?

- Men de leier ikke en dame til å gå gravid for seg. Mannen bidrar med sædceller, så avtaler man da at barnet skal fødes ut av en kvinnes kropp. Da betaler man for de utgiftene og omkostningene det fører med seg. Men å overføre det til å si at man kjøper barnet, det er noe jeg reagerer på!

Nå ber Holt regjeringen bestemme seg om surrogati og avklare forholdene rundt barna som allerede er unnfanget ved surrogati.

samfunn@dagsavisen.no