Oljeinvesteringene i Norge økte i pandemiåret

NTB-Johan Falnes

Investeringene økte dermed med rundt 2 prosent fra året før, sa oljedirektør Ingrid Sølvberg i sin årlige oppsummering av aktiviteten på norsk sokkel.

– Investeringene i fjor var fremdeles på det samme høye nivået som de foregående årene, til tross for oljeprisfall og en pandemi. Og mens investeringene i petroleum ellers i verden ble betydelig redusert i fjor, så ser vi et helt annet bilde på norsk sokkel, sa Sølvberg.

– Det forteller oss at norsk sokkel har greid seg bra gjennom annerledesåret 2020.

I år ventes det investeringer på rundt 140 milliarder kroner. I 2022 ventes de å falle videre, for så å stige igjen i 2023.

Les også: Lars Haltbrekken: – Vi er nødt til å støvsuge hele Norge for klimautslipp

Oppjusterte prognoser

Det høye investeringsnivået i 2020 forklares blant annet med at flere nye felt er under utbygging.

Samtidig får Stortingets krisepakke for oljenæringen en stor del av æren, og Oljedirektoratet har nå oppjustert prognosen for investeringer de kommende fem årene.

– Vi ser effekten av den midlertidige endringen i petroleumsbeskatningen, som fører til flere nye prosjekter i planleggingsfasen, sa Sølvberg.

Oljeinvesteringene økte i 2020. Bildet viser Oseberg-plattformen. Foto: Helge Hansen / NTB

Delte meninger om krisehjelp

Olje- og energiminister Tina Bru (H) mener tallene viser at krisehjelpen har virket.

– Oljeskattepakken har bidratt til å holde optimismen oppe i industrien og gir en jevnere investeringstakt i år og de neste årene enn vi ellers ville ha hatt, sier hun.

Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson Jon Georg Dale jubler.

– Dette bør være en vekker for alle partiene på venstresiden som kritiserte tiltakspakken med påstander om økonomisk sjansespill, sier han.

Men ikke alle er like fornøyd.

SV trakk seg fra forhandlingene om oljepakken i fjor. Tallene som nå legges fram, viser at regjeringen og stortingsflertallet har mislyktes i å bruke krisehjelpen strategisk i klimaomstillingen, mener SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Der vi ser at andre land har hatt en tydelig grønn farge på investeringene, har Norge gjort det motsatte, sier Kaski til NTB.

– Vi er faktisk blitt mer oljeavhengige gjennom krisepolitikken som ble ført i fjor, sier hun.

Les også: AUF-sjefen: Vil legge ned oljebransjen selv om begge foreldrene jobber i den (+)

Politisk budskap

I presentasjonen av sokkelåret kom også oljedirektøren med en politisk advarsel.

Hun trakk fram uttalelser fra oljefondets sjef Nicolai Tangen, som tidligere i januar påpekte at oljefondet dekket 25 prosent av statsbudsjettet i 2020, og at det under koronapandemien ble brukt 7.000 kroner per nordmann per måned fra fondet.

Ifølge Sølvberg viser dette hvor sentral petroleumsnæringen er for å sikre fortsatt høye inntekter til fellesskapet.

– Petroleumsnæringen har en stor og viktig oppgave i å kommunisere energirealitetene til omverdenen, inkludert den viktige rollen til olje og gass i energimiksen i mange tiår framover, sa hun.

Store ressurser gjenstår

De nærmeste årene er det ventet økende oljeproduksjon.

I 2020 bidro spesielt oppstarten på Johan Sverdrup-feltet til dette, og i årene fram mot 2024 er det ventet at produksjonen vil fortsette å øke, både på grunn av Johan Sverdrup og fordi det ventes oppstart på flere mindre felt, deriblant Johan Castberg.

Det var det planlagt rundt 50 letebrønner i 2020, men bare 31 ble påbegynt. Andre er skjøvet ut i tid, hovedsakelig på grunn av koronapandemien.

Oljedirektoratet venter at 40 letebrønner vil bli boret i år.