Innenriks

– Ødeleggende skatteparadiser

Guro Slettemark mener det er på tide å rette flomlys mot selskaper og personer som lovlig benytter seg av skatteparadis.

– Det har vokst fram en hel industri av advokater, økonomer og revisorselskaper som ligger langt foran skattemyndighetene når det kommer til å gjemme unna penger og omgå regelverk. Og selv om det de gjør kanskje er innenfor lovverket, så vet vi hvor skadelig det er, sier generalsekretæren i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge.

Slettemark mener søkelyset må rettes både mot dem som hjelper til med å gjemme unna penger, og de store selskapene og privatpersonene som plasserer penger der.

Dagsavisen mener: Paradis for de rike

– Ødeleggende

– Vi vet at personer og selskaper med tvilsomme hensikter, korrupte politikere, og kriminelle, bruker nøyaktig de samme strukturene i skatteparadis som helt legitime forretningsfolk, sier hun.

Poenget er at lovlig bruk av skatteparadis bidrar til å opprettholde og legitimere en plattform som også brukes til å skjule kriminell virksomhet og unndra penger fra beskatning.

– Denne infrastrukturen er ødeleggende, det vet vi nå godt. Og da må vi kanskje begynne å snakke om samfunnsansvar på et litt høyere nivå. Og vi må virkelig snakke om hvorfor dette ikke er et tema når selskaper ellers snakker om hvor opptatt de er av samfunnsansvar, sier Slettemark.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– En dråpe i havet

De massive dokumentlekkasjene som de siste årene har avslørt bruk av skatteparadiser, er bare en dråpe i havet. Det reelle omfanget er enormt.

Det sier professor i skatteøkonomi, Annette Alstadsæter, til Dagsavisen.

– Det er bare en dråpe i havet, vi har bare fått et innblikk hos enkelttilbydere i en stor bransje, sier Alstadsæter, som leder Senter for skatte- og adferdsforskning ved Handelshøyskolen NMBU.

På få år har tre store lekkasjer gitt omverdenen et innblikk i hvordan personer og selskaper har organisert seg i skatteparadiser:

I 2015 ga SwissLeaks innsyn i opplysninger om kontoer i den sveitsiske storbanken HSBC.

I 2016 ble om lag 11,5 millioner dokumenter lekket fra det Panama-baserte advokatkontoret Mossack Fonseca.

I oktober 2017 er til sammen 13,4 millioner dokumenter lekket fra advokatselskapet Appleby og 19 selskapsregistre kjent for lav skatt og høy grad av hemmelighold, ifølge Aftenposten.

Les også: Har ikke fulgt opp skatteparadisvedtak

Skjuler norske milliarder

Lekkasjene, og senere forskning, gir en god indikator på omfanget av skatteplanlegging og/eller skatteunndragelse både i Skandinavia og Norge. Alstadsæter har selv vært delaktig i forskning med utgangspunkt i de to førstnevnte lekkasjene.

– I SwissLeaks fant vi ut at én prosent av de rikeste skandinaviske husholdningene hadde konto i HSBC Sveits. Dette er altså én bank i ett land, og ingenting tyder på at de rike familiene utelukkende var i denne ene banken. Bare om lag 10 prosent av dem oppga til skattemyndighetene at de hadde konto der.

– Og man fant at over én prosent av de rikeste skandinaviske husholdningene var involvert i Panama Papers, sier professoren.

I en studie med utgangspunkt blant annet i SwissLeaks fant Alstadsæter, sammen med forskerkollegene Niels Johannesen ved Københavns Universitet og Gabriel Zucman ved UC Berkeley, ut at de aller rikeste i Skandinavia i 2006 unndro en fjerdedel av personskatten de skulle ha betalt. Til sammenligning unndro resten av befolkningen i snitt kun 3 prosent.

– Det overraskende var at det var så konsentrert. 80 prosent av de skjulte finansformuene tilhørende skandinaver, tilhørte den 0,1 prosent rikeste delen av befolkningen.

Les også: Skattedirektøren vil undersøke Paradise Papers

I september kom de også med forskningsrapporten «Who owns the wealth in tax havens?». Den viste at private formuer verdt en tiendedel av verdens BNP (brutto nasjonalprodukt), var plassert i skatteparadiser i 2007.

– Vi beregnet på verdensbasis at nordmenn i 2007 hadde 76 milliarder kroner i finansielle formuer i skatteparadiser, og i tillegg kommer alle eiendommer, båter, gull, kunst og lignende som ikke er med i beregningene, sier Alstadsæter, som samtidig gjør det klart at den totale bruken av skatteparadis globalt ser ut til å øke i omfang.

– Til tross for at man har hatt en rekke tiltak for å demme opp for dette, vet vi at de finansielle formuene til privatpersoner i skatteparadiser har gått opp fra tilsvarende 10 prosent til 12 prosent av BNP.

Les også: 1.000 nordmenn knyttes til skatteparadiser

Mer fra Dagsavisen