– Nyttig å regne på innvandring

Av Marie De Rosa og Sofie Prestegård

I morgen legger regjeringen fram sin perspektivmelding. Finansminister Siv Jensen (Frp) har tidligere sagt til Dagens Næringsliv at innvandring vil være en sentral del av meldingen.

Dagsavisen har snakket med seks av landets mest toneangivende økonomer om forventningene til perspektivmeldingen. En rekke av dem mener det er nyttig å vise fram kostnadene ved økt innvandring til Norge.

Men lederen av finanskomiteen på Stortinget, Hans Olav Syversen (KrF), advarer samtidig Jensen mot å bruke anledningen til å fyre opp under innvandringsdebatten.

– Jeg synes ikke perspektivmeldingen skal brukes til å fremme voldsom partipolitikk, det vil være feil. Den skal gi grunnlag for gode drøftelser uavhengig av hva enkelte ønsker å sette på dagsorden 31. mars, og jeg regner med at den først og fremst vil være faktabasert, sier Syversen.

Samfunnsøkonom Ragnar Torvik ved NTNU mener også det er viktig å bruke langsynet i perspektivmeldingen.

– Debatten bør løftes over den kortsiktige dag-til-dag-politikken og valgkampretorikken. Det håper jeg regjeringen passer på, sier Torvik til Dagsavisen.

Les også: – Bombe under velferdsstaten

– Ekstremt dyrt

Professor Kjetil Storesletten ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo er blant dem som mener det er lurt å regne på innvandring.

– Det er nyttig å regne på de finanspolitiske konsekvensene av innvandring. Det er ikke tvil om at det å få inn svensker gir en enorm gevinst, til dels også at det er polakker som arbeidsinnvandrer til Norge, men det bør ikke komme som noen bombe at det ikke er like lønnsomt å ta inn flyktninger. Samtidig tar vi ikke inn krigsofre for å tjene penger, sier Storesletten.

Espen Henriksen, førsteamanuensis i finans ved BI, mener det er problematisk at kostnadene ved innvandring til Norge ikke er blitt bedre kommunisert.

– Det er ingen tvil om at innvandringen vi har hatt til Norge er ekstremt dyr, sier Henriksen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Slite med å få jobb

Også sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, tror økonomene kan ha en rolle å spille i innvandringsdebatten ved å regne på kostnadene, men at konklusjonene bør overlates til politikerne.

– Norge har et av de høyeste produktivitetsnivåene i verden, og i vårt arbeidsmarked vil personer med lav utdanning og dårlige språkkunnskaper slite med å få jobb. Alternativet deres er ofte trygd eller langvarig subsidiering av yrkesdeltakelsen. Den diskusjonen er ikke relevant når du ser på enkeltindivider, men den er selvfølgelig relevant når du snakker om store tall, sier Dørum.

Les også: Slik vil Erna redde velferdsstaten

NHO: Klarer ikke kutte

Det er viktigere å ha et arbeidsliv som inkluderer alle enn å regne på hva innvandringen koster, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

– Det handler om å integrere dem i arbeidslivet og heve kompetansen deres slik at det matcher arbeidslivets krav, og samtidig hindre lavlønnskonkurranse, sosial dumping og arbeidslivskrim, sier Bjørnstad.

Den forrige perspektivmeldingen kom i 2013, og der het det at de offentlige utgifter vil være større enn inntektene om bare åtte år, i 2025.

Dørum forventer at denne perspektivmeldingen gir svar på hvordan Norge skal tette finansieringsgapet i årene som kommer. Å kutte i offentlige utgifter er en metode, men det tror han blir vanskelig.

– Nå har vi hatt talspersoner for nettopp den linjen i regjering i fire år, men antallet offentlige ansatte har fortsatt å øke også i sentraladministrasjonen. Det illustrerer hvor vanskelig dette er.

I tillegg til innvandring, har regjeringen jobbet med effektene av at en større andel av befolkningen blir eldre. Her er ikke Torvik fra NTNU så pessimistisk. Han tror det at folk lever lenger gjør at de kan jobbe lenger.

– Vi ser at det er en økt andel av de over 60 år som er en del av arbeidsstyrken. Det har nok noe med pensjonsreformen å gjøre. Den førte til at det lønner seg å være i jobb lenger. Det positive med det er at det viser at vi kan gjøre noe med dette problemet. Når velferdsstaten reformerer seg, responderer folk, sier Torvik.

Debatt: Nå føler jeg skam