Nytt notat fra LO peker på utenlandskablene som årsak til høye strømpriser

Mindre industri, økte klimagassutslipp og svekket konkurransekraft. Dette mener LO kan bli konsekvensene av flere utenlandskabler.

Av Tori Aarseth, FriFagbevegelse

LO forsøker å gi svar på hvorfor strømprisen har gått opp i et nytt notat ført i pennen av samfunnspolitisk avdeling.

– Det er de høye strømprisene gjennom fjoråret som gjorde at mange arbeidstakere fikk svak reallønnsutvikling i fjor. Så er det viktig i forkant av lønnsforhandlingene i år at vi har god nok kunnskap om utviklingen, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse om bakgrunnen for notatet.

Les også: «Er Erna Solberg redd for at ungdommen vil forstå hvem som har bygget samfunnet?»

Bekymret for konkurransekraften

I notatet uttrykkes det bekymring for at høyere strømpriser kan svekke norsk industris konkurranseevne, både fordi kostnadene går opp, og fordi det også kan drive lønnsnivået videre oppover.

Kraftkrevende industri har langsiktige fastprisavtaler som gjør at den høye strømprisen foreløpig ikke har slått ut for fullt. Men for husstandene merkes det.

– Anslaget for konsumprisveksten i fjor var på 2,0 prosent, men veksten endte på 2,7 prosent, i hovedsak på grunn av strømprisene. Historisk er det en ganske stor bom på anslaget, men dette er vanskelig å forutse, selvfølgelig, sier Bjørnstad.

– Hvordan henger dette sammen med svekket konkurranseevne for industrien?

– Arbeidstakerne har en tendens til å fokusere på reallønnen sin når lønna fastsettes. Høyere konsumprisvekst kan dermed føre til høyere lønnsvekst.

– Har dere sett dette allerede på bakgrunn av fjorårets høye strømpriser og årets lønnsoppgjør?

– Oppgjøret består av veldig mange komponenter. Det er helt umulig å dekomponere hvilken del av det som kan tilskrives strømprisen. Men forskning viser en sammenheng mellom konsumprisvekst og lønnsvekst.

Les også: Klart for debatt om høye strømpriser og utenlandskabler på EL og IT-forbundets landsmøte

Peker på utenlandskablene

Det har i flere år vært steile fronter i spørsmålet om utbyggingen av nye strømkabler til utlandet. Industri Energi og EL og IT har til slutt kommet til et omforent standpunkt om at de to kablene som nå er under utbygging i regi av Statnett kan aksepteres, men at man ikke ønsker nye kabler.

I tillegg til de to, som skal gå til Storbritannia og Tyskland, ligger det også en privat søknad om å bygge en kabel til Skottland, NorthConnect. Denne er svært omstridt.

I LOs notat pekes det på utenlandskablene som årsak til økningen i strømprisene. Det uttrykkes også bekymring for at konsekvensene kan bli mindre industri i Norge, og at det blir mer krevende å elektrifisere transportsektoren, slik at klimagassutslippene kan øke i stedet for å gå ned.

– Dette er en ren konsekvens av høyere strømpriser, som gjør at forbruket går ned. Høyere strømpriser vil føre til lavere etterspørsel, og det vil bli dyrere å bruke strøm, sier Bjørnstad.

Han understreker likevel at notatet ikke er ment som et innlegg i debatten om kablene.

– Dere skriver at vi nå har så mange utenlandskabler at vi er i ferd med å importere et vesentlig høyere prisnivå på kraft. Hva ligger bak den konklusjonen?

– Beregninger gjort av Statnett viser at summen av de kablene som er bygget til nå, gir en vesentlig høyere pris, sier Bjørnstad.

Dyrere uten kabler…

– Vi kjenner oss ikke igjen i den konklusjonen, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett til FriFagbevegelse.

Han viser til notatet NVE ga ut i 2018 hvor de konkluderer med at strømprisen ville vært to til tre ganger høyere om vinteren hvis vi ikke hadde hatt mulighet til å importere og eksportere strøm. Årsaken er at mye av den norske kraftproduksjonen består av vannkraft, som er avhengig av været.

– Nåværende utlandsforbindelser bidrar til at kraftprisen i gjennomsnitt er lavere enn den ville vært uten disse forbindelsene. Uten handelsmuligheten ville strømprisen variert mye mer, og vært vesentlig høyere på vinteren når forbruket er høyest. Risikoen for å gå tom for vann og ikke kunne importere strøm ville presset kraftprisen opp, selv i år med normale nedbørsmengder, sier overingeniør Raghav Gogia i NVE til FriFagbevegelse.

Det at man har mulighet for eksport og import, gjør også at produksjonen her hjemme kan planlegges.

– Når vi har store magasiner, er det fint å ha muligheten til å eksportere når det er overfylt og fare for flom. Når det er tomt i magasinene, er det fint å kunne importere slik at vi kan holde igjen og fylle opp magasinene igjen, sier Gilje.

Til sammenligning kan man ikke utsette produksjonen på samme måte med vindkraft, som det er mye av i Danmark. Dermed kan vi importere billig strøm derfra når det blåser mye der.

…og dyrere med flere kabler

Statnett og NVE er likevel tydelige på at prisen vil gå opp med de nye kablene som er under utbygging nå.

– I vår langsiktige markedsanalyse, regner vi med at én kabel til et nytt land gir 1-2 øre per kWh høyere pris i seg selv, det vil si 3-4 øre for de to kablene som er under utbygging, sier Gilje.

Årsaken er at når man får større kapasitet til eksport, så blir også etterspørselen høyere så lenge tilbudet er stabilt. Gilje mener likevel at prisen fortsatt vil være lavere i Norge enn i resten av Europa.

– Noen hevder at vi vil importere prisnivået til Storbritannia når vi kobler oss dit, men det stemmer ikke. Da måtte vi hatt en enorm kapasitet slik at det i praksis blir fri flyt. Vi er langt unna det. Én sånn kabel kan eksportere 1400 MW, og i det norske systemet har vi i underkant av 30 000 MW installert kapasitet, sier han.

Ifølge LOs notat, kan imidlertid selv små endringer i prisen gjøre store utslag for industrien.

«Forbruket av kraft i industrien i Norge var i 2017 på 45 TWh. Det betyr at for hvert øre kraftprisen stiger, så stiger kostnadene for industrien med 450 millioner kroner», skriver LO i notatet.

For den kraftkrevende industrien, blir noe av dette kompensert gjennom CO2-kompensasjon når økningen skyldes økte kvotepriser.

Prisen for det grønne skiftet

Gilje mener at kablene ikke er den viktigste påvirkningen på prisnivået. I Norge er det i stor grad været, og internasjonalt er det pris på olje og gass og på CO2-utslipp som bestemmer prisen.

– De nærmeste årene er det sannsynlig at prisen på utslipp går opp, og at strømprisen dermed går opp. Men når man får faset ut fossil energi og gått over til stadig mer fornybar, så trenger man jo ikke å betale for klimautslipp i samme grad, sier han.

Den høyere strømprisen som ventes de neste årene, blir dermed prisen vi betaler for det grønne skiftet.

– Hvis det ikke var dyrt å slippe ut CO2, så hadde vi fremdeles hatt perioder der det var billigere å bruke kullkraft enn fornybar, sier Gilje.

Det at den fornybare energien er og blir billigere, gjør også at noe av effekten av utenlandskablene vil veies opp på sikt, mener Gilje.

– Samtidig som det bygges kabler, så bygges det også ny fornybar kraftproduksjon. Og når det kommer mer fornybar kraftproduksjon i Norge og Norden, så er det med på å holde prisene lavere, sier Gilje.