Disse vil nå slåss for en mer verdig eldreomsorg gjennom «Eldrekonvensjonen». Fra venstre Kristian Horgen, Bjørg Texmo, Terje Alfnes, Ivar Bunæs og Else Jorunn Vestby. Gruppa inkluderer også Rikke Soligaard. FOTO: ARNE OVE BERGO

Nytt eldreopprør i startgropa

– Menneskerettigheter står på spill, sier Ivar Bunæs, som nå er med og leder et nytt eldreopprør.

Fredag ettermiddag - midt i valgkampinnspurten - aksjonerte «Eldrekonvensjonen» foran Stortinget, og leverte sine krav til politikerne. Øverst på lista står ønsket om et statlig eldreombud med en juridisk avdeling som er helt uavhengig av både regjeringen, Stortinget og helsestatsråden. Initiativtakerne ønsker også å jobbe for en egen eldrekommisjon.

– Dette er et oppgjør med den historiske unnfallenheten de siste 30 – 40 årene, sier Bunæs.

– Menneskerettigheter står på spill og da er det én ting som gjelder, å få på plass et nytt og sterkt lovverk og et eldreombud, samt å ta vare på alle varslerne som forteller om problemene i eldreomsorgen i kommunene.

– Hvor ille er situasjonen for de eldre, mener du?

– Situasjonen er svært ille. For eksempel er det tragisk at 8.000 avvik i eldreomsorgen i Oslo ikke blir synliggjort på grunn av hemmelighold. Hvordan er det da i de private sykehjemmene, som vi ikke har kontroll med? Dette er noe av det vi må til bunns i, sier Bunæs.

– Omfattende mangler

Også på følgende måter svikter eldreomsorgen i dag, ifølge Bunæs:

  • Mangelfull helsehjelp i sykehjemmene fører til unødvendige innleggelser ved sykehus.
  • Antallet korttidsplasser og langtidsplasser i sykehjemmene er for lavt.
  • Kommuneøkonomien tillegges større vekt enn behovet for sykehjemsplasser.
  • Terskelen for å få plass på sykehjem er for høy.
  • De store kommunene sliter mest med å bygge nok sykehjemsplasser.

LES OGSÅ: Ansatte går ut mot tidspress i eldreomsorgen

Eldre opplever mangelfull omsorg og mangelfull helsehjelp. Den hjelpen de får er til tider nedverdigende.

Direktør Kristin Høydahl ved Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, mener at noe av det eldre utsettes for berører internasjonale menneskerettigheter som Norge har forpliktet seg til å overholde. Under sin appell utenfor Stortinget fredag ettermiddag, omtalte hun en rapport fra i fjor, som blant annet viser at eldre på norske sykehjem blir mishandlet, utsettes for tvang og også er ofre for mulig omsorgssvikt, både med  hensyn til dårlig legetilsyn og dårlig tannpleie.

– Hovedproblemet er at ingen vet hvor skoen trykker mest, sa Høydahl videre.

Hun mener det nå er på tide med en grundig kartlegging av de eldres situasjon.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Én milliard kroner

Det første store eldreopprøret for 25 år siden resulterte i at Stortinget bevilget en eldremilliard. Bunæs forteller at han var sentral den gangen også.

– Da startet min kone og jeg en aksjon som het «Ung i dag, gammel i morgen». Takket være 17 gode hjelpere fikk vi én milliard av staten i løpet av en to-måneders periode, forteller han.

– Hvem er det som nå står bak «Eldrekonvensjonen»?

– Vi er en gruppe på seks personer som hadde et møte i Follo i januar. Nå har vi innledet et samarbeid med blant annet Norsk sykepleierforbund og Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Det vi har bestemt oss for, er å jobbe fram mot stortingsvalget i 2017, først og fremst for en bedre eldreomsorg. Når vi er ferdige med det skal vi også kjempe for å ta knekken på barnefattigdommen.

LES OGSÅ: – For å klare oss hopper vi noen ganger over middagen

Kampsakene

Her er Eldrekonvensjonens kampsaker:

  • Et statlig eldreombud med en juridisk avdeling som er helt uavhengig av både regjeringen, Stortinget og helsestatsråden.
  • Krav om rett på sykehjemsplass, og et nytt lovverk som gir pasienter og pårørende innflytelse i valg av sykehjemsplass.
  • En statlig overtakelse av eldreomsorgen fordi kommunene ikke har maktet å gjøre jobben sin siden samhandlingsreformen trådte i kraft.
  • En mulighet for ektepar/samboere til å kunne bo sammen på sykehjem når den ene må legges inn.
  • En reduksjon av egenandelen ved sykehjemsplass fra 75 prosent til 60 prosent av pensjonen.
  • Opprettelse av egne avdelinger i fylkeskommunene som ivaretar pasientrettighetene, samt et samarbeid med det øvrige helsetilbudet og bedre brukermedvirkning.
  • Ansettelse av sykepleiere med administrativ utdannelse i kommunene som kan samarbeide med det statlige eldreombudet.
  • Bedre samarbeid mellom fastleger og sykehjem.