- Mange land i verden har allerede fått på plass gode klimalover, konstaterer Nina Jensen i WWF-Norge. FOTO: JOACIM JØRGENSEN

Nye lover skal redde verdens klima

KLIMA: Stadig flere land skjerper sin nasjonale klimalovgivning. Antallet klimarelaterte lover er blitt ti ganger høyere siden Kyotoavtalen ble vedtatt.

Da FN vedtok Kyotoavtalen i 1997, hadde 66 av de viktigste utslippslandene vedtatt til sammen 47 lover som har til hensikt å få ned utslippene av klimagasser. Ved utgangen av 2013 hadde antallet lover av samme type, økt til 487 i disse landene.

Dette går fram av en kartlegging gjennomført av GLOBE International, en organisasjon bestående av parlamentarikere fra over 80 land.

Samtidig jobber en rekke land videre for å styrke klimalovverket sitt ytterligere.

- Storbritannia vedtok sin klimalov med bindende utslippsmål allerede i 2008. Mexico gjorde det samme i 2012. Disse to lovene har siden inspirert flere land til å følge etter. Danmark og Finland har allerede vedtatt modererte utgaver av den britiske klimaloven, mens flere land i Latin-Amerika har planer om lover inspirert av den mexicanske.

Det forteller generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge, som lenge har ivret for at også Norge må få en klimalov.

De fem minste partiene på Stortinget, Sp, SV, Venstre, KrF og Miljøpartiet De Grønne, har alle krevd en egen klimalov, i likhet med WWF-Norge. Hva de tre største partiene, Høyre, Frp og Ap egentlig mener om dette, er så langt uklart. Trolig får vi vite mer om det til høsten.

 

Sundtoft: Over sommeren

- Regjeringen har sagt at den vil utrede hensiktsmessigheten av en klimalov, og at det legges opp til en åpen innspillsprosess. Nærmere innretning av denne prosessen følges opp rett over sommeren, skriver klima- og miljøminister Tine Sundtoft i en epost til Dagsavisen.

En slik bred høring om en mulig norsk klimalov, er helt i tråd med hva alle partiene på Stortinget, med unntak av Frp, ble enige om i klimaforliket, påpeker Jensen. Hun håper nå på en livlig debatt om behovet for en mer forpliktende klimapolitikk i månedene som kommer.

Det som er sikkert, er at den eksisterende klimapolitikken ikke har fungert. De norske utslippene av klimagasser er fortsatt mye høyere enn de vedtatte klimamålene, og i fjor gikk utslippene ytterligere opp, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

 

- Forplikter politikerne

- Norge har hatt klimamål i 25 år, og de er blitt prutet på hele tida, konstaterer Jensen.

Hun mener det nå er på tide å få en slutt på diskusjonen om utslippskuttene skal tas ute eller her hjemme.

- Utslippene skal ned i alle land og alle sektorer. For Norge er det både et ansvar og en mulighet å komme raskt i gang med omleggingen til et lavutslippsamfunn, sier Jensen.

- Hvordan vil en klimalov kunne føre til de nødvendige utslippene av klimagasser innenlands i Norge?

- Den britiske modellen som vi anbefaler, setter juridisk forpliktende mål for hvor mye det skal være lov å slippe ut av CO2 og andre klimagasser. Loven er ikke rettet mot forbrukere eller selskaper, men mot politikerne. Det er de som må sette retningen for samfunnsutviklingen og sørge for rammebetingelser som får de nasjonale utslippene ned, svarer Jensen.

- I Storbritannia setter de nå presise mål for utslippene framover, og lager budsjetter for femårsperioder langt fram i tid. Disse planene er det forbudt å bryte, og regjeringen som helhet står som ansvarlig for at de ikke brytes. Dette har ført til at den britiske klimapolitikken er blitt strammet opp atskillig, fortsetter hun.

Her i Norge er problemet, ifølge WWF-Norge, fire-fem store utslippsdepartementer, som hver for seg fatter vedtak som i høyeste grad påvirker utslippsnivået. Blant disse departementene er Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.

- Det er klima- og miljøminister Tine Sundtoft som får kjeft når utslippene går opp, men det tror jeg ikke plager olje- og energiminister Tord Lien, selv om det er hans departement som er ansvarlig for den utslippsøkningen, sier Jensen.

- Men en klimalov vil løfte dette til et høyere nivå og gjøre hele regjeringen ansvarlig, tilføyer hun.

GLOBE International mener at lovverk av denne typen er helt nødvendig for å få en vellykket oppfølging av de internasjonale klimaforhandlingene.

- Slike lover gjør at løftene landene kommer med om utslippskutt, blir troverdige, påpeker Jensen.

tor.sandberg@dagsavisen.no