Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande er ikke enige med Frp i hva asylavtalen innebærer. FOTO: HILDE UNOSEN

Nye asylrunder

Asylavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF må gås opp på nytt når det gjelder familiegjenforening.

 

Av Jon Even Andersen

I avtalen heter det at en søknad om familiegjenforening må skje innen et halvt år etter at opphold er innvilget i Norge, mot tolv måneder i dag.

Men partiene er uenige i om det er personen som har kommet til Norge eller om det er personen i utlandet som må søke innen et halvt år.

KrF-leder Knut Arild Hareide bekrefter overfor NTB at det blir nye runder mellom de fire partiene.

Frp uenige

– Vi følger opp avtalen og eventuelle uklarheter. Dette tar vi i de faste dialogmøtene mellom justisministeren og samarbeidspartiene, sier han.

Venstre mener det ikke er tvil om hva som ble sagt under forhandlingene, nemlig at det er personen i Norge som må levere søknad innen et halvt år.

– Det er ikke noen uklarheter om dette, sier Venstres innvandringspolitiske talsmann, André N. Skjelstad.

Venstre-leder Trine Skei Grande sa til NTB i helgen at oppfatningen av at det er personen i utlandet som skal søke innen et halvt år, «må bero på en misforståelse».

På den andre siden slår Frp-nestleder Per Sandberg fast den motsatte versjonen:

– Det er bare én måte å forstå dette på. Vi har fremmet fem innstrammingsforslag. Dagens forskrift endres fra seks til tolv måneder. Dette er klart og tydelig, sier han til Dagbladet.

Utelukker ikke endring

Fra kilder i samarbeidspartiene Venstre og KrF og hos regjeringspartiet Høyre blir det framholdt overfor NTB at Per Sandberg uttaler seg bastant, selv om han ikke satt ved bordet da asylavtalen ble forhandlet fram.

Samtidig gis det uttrykk for forståelse for at det er mulig å ha ulike oppfatninger.

Uavhengig av hverandre slår kildene også fast at «dette er neppe den siste uenigheten» de fire partiene kommer til å oppleve på dette området.

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet deltok under noen av forhandlingsmøtene. Han sier at loven i dag omhandler familien i utlandet som ønsker gjenforening med person i Norge.

– Jeg kan ikke utelukke at dette endres, men det vil bety en større endring av forskriften enn det som er avtalt i avtalen, sier han til Dagbladet. (NTB)