Innenriks

Nybakk tar ikke gjenvalg

Hun er den lengstsittende kvinnen på Stortinget noensinne. Men om et år forlater Marit Nybakk løvebakken for godt.

Bilde 1 av 6

I 1986 herjer Madonnas «Papa don´t preach» hitlistene, Oslo S åpner i hovedstaden, Olof Palme blir drept i Sverige, Tsjernobyl-ulykken skaper frykt og Marit Nybakk blir valgt inn på Stortinget som vararepresentant.

Der har hun sittet siden. Akkurat nå er det ingen politikere som kjenner gangene på Stortinget bedre Marit Nybakk. Hun har sittet der lengst av alle de nåværende stortingsrepresentantene. Hun er også den kvinnen som har sittet lengst på Stortinget noensinne. Men nå er det nok.

– Det er veldig vemodig. Det er veldig spesielt. Men det går an å jobbe med politikk utenfor Stortinget også, sier Nybakk som har meddelt nominasjonskomiteen at hun ikke stiller til gjenvalg som stortingsrepresentant.

– Det kommer et punkt hvor du må ta et valg. Det har jeg gjort sammen med familien, som mener jeg nå må ta litt mer hensyn til meg selv. Det betyr ikke at jeg kommer til å kutte ut politikk. Dette blir et punktum for stortingslivet, men ikke for politikken, sier Nybakk og legger til:

– Jeg er et politisk dyr.

Les også: Jan Bøhler vil ha fire nye år på Stortinget

Kvinnesak

I sommer ble hun valgt til leder i norsk kvinnesaksforening. Blant annet der vil det politiske engasjementet fortsette. Nettopp kvinnesaken har vært sentral i Nybakks politiske liv.

– Jeg har vært engasjert i hele mitt liv i kvinnepolitikk, i abortloven, i likestillingsloven og kjønnsroller. Det er trist å se at vi ser en del tilbakesteg på dette området i dag. Tenk på den debatten du har i dag knyttet til kvinners plass i det offentlige rom, og voldtektsdebatten vi har hatt. Det er en del av de utfordringene jeg ser og vil jobbe en del med, sier Nybakk.

Det første saksordførerskapet hun hadde var å få til en kvinneandel på 40 prosent i offentlige utvalg. Det er en av sakene Nybakk er mest stolt over.

– Jeg mener også sexkjøploven betydde mye kvinnepolitisk. Jeg sto i bresjen for, og tok mye av støyten for den, sier Nybakk.

Internasjonalt arbeid

Nybakk sitter i dag i presidentskapet, i tillegg sitter hun i utenriks- og forsvarskomiteen. Den ledet hun også mellom 2001 og 2005.

– Jeg har fått til to brede forlik som jeg tror var veldig viktig på det tidspunktet, sier Nybakk.

Andre runde med langtidsplanen for Forsvaret i 2004 er noe av det mest krevende hun har jobbet med.

– Det var såpass mange sinte mennesker. Men når du omorganiserer må du ta støyten for det. Da følte jeg at jeg sto i stormen, sier Nybakk, som også akkurat nå sitter med nok en Langtidsplan for Forsvaret som skal behandles i Stortinget denne høsten.

Les også: De er Stortingets veteraner

Iran-boikott

I tillegg til kvinnesaksspørsmål er det det internasjonale engasjementet som kjennetegner Nybakks politiske arbeid.

– Jeg har jobbet mye med internasjonale saker. Spesielt mot atomvåpen, sier Nybakk, som også sitter som leder i Internasjonalt forum i Oslo Ap.

Tiden i utenrikskomiteen har ført med seg uttalige reiser.

Dagsavisen skrev i 2015 om da Nybakk og Trine Skei Grande boikottet en reise til Iran sammen med andre medlemmer av Stortingets utenrikskomité, fordi hun mener at det er diskriminerende at hun som kvinne er tvunget til å dekke til sitt hår for å komme inn i landet. Utenlandske kvinner påbys å kle seg i plagget chador. Av prinsipielle grunner ville ikke Nybakk reise til Iran:

«Iran er et av de få landene som påbyr også utenlandske kvinner å bære klesplagget som på persisk heter chador. Det er et heldekkende plagg hvor du bare ser ansiktet», sa hun til Dagsavisen den gangen.

Les også: Boikotter reise til Iran

– Har sin pris

Et helt liv i politikken har ikke vært en dans på roser for Ap-politikeren.

– Min yngste var ett år og åtte måneder gammel da jeg først ble valgt inn 9. mai, 1986. Det er akkurat 30 år siden, sier Nybakk.

Det ble henting i barnehagen og så tilbake til Stortinget for en ny arbeidsøkt.

– Dette livet hadde jeg også helt siden jeg ble headhuntet til jobben som forbundssekretær i NTL i 1980. Det er klart det har sin pris. Men det har først og fremst gått ut over den ikke helt innerste sirkelen av venner.

Mer fra Dagsavisen