Ny rapport: Åtte år etter terrorangrepet 22. juli mangler Norge fortsatt en helhetlig beredskap

Dårlig samarbeid mellom ulike etater svekker Norges beredskap.

Av Fri Fagbevegelse / Katharina Dale Håkonsen 

22. juli-kommisjonen, ledet av Alexandra Bech Gjørv, påpekte at de ulike etatene som jobber med beredskap må samarbeide bedre for å møte framtidas kriser. Dessverre gjør etatene fortsatt ikke det – åtte år etter at Gjørv-rapporten ble presentert, – ifølge rådgiver Axel Fjeldavli i Tankesmien Agenda.

– De samvirke-utfordringene som Gjørv-kommisjonen påpekte, er ikke løst. Det er viktig å rydde opp, sier Fjeldavli.

Agenda-rådgiveren har sett på om forutsetningene for god beredskap i Norge er tilstrekkelige.

– Jeg frykter for konsekvensene av dårlig samarbeid mellom etatene som jobber med beredskap. Dårlig samhandling gjør oss mer utsatte og sårbare, sier han.

På landsstyremøtet til Norsk Tjenestemannslag (NTL) presenterte Fjeldavli funnene fra undersøkelsen som er bestilt av NTL og en rekke andre fagforbund.

– Etatene samarbeider ikke godt nok

Hovedfunnet fra undersøkelsen viser at de ulike etatene som jobber med beredskap, burde snakke mer sammen.

– Det er et grunnleggende problem at etatene ikke samarbeider godt nok, sier Fjeldavli.

Før terroren rammet Norge 22. juli, hadde flere etater planer om å stenge Grubbegata, som går forbi regjeringskvartalet. Men etatene klarte ikke å samarbeide, og gata ble ikke stengt.

– Det er et konkret eksempel på at problemer med å samarbeide fikk dødelige utfall, sier han.

Det kan være flere årsaker til manglende samvirke. Fjeldavli peker på mål- og resultatstyring i offentlig sektor som en av flere mulige grunner. Mål- og resultatstyring innebærer at ansatte må svare for mål som bare gjelder sin etat.

– Det er veldig mange konkrete, detaljerte mål som handler om ansvarliggjøring, men de tingene som faller mellom etatene, for eksempel å øve på tvers, blir ikke vektlagt, sier han.

Fjeldavli peker på at antallet målkrav som sendes nedover vokser på samfunnssikkerhetsområdet.

– Det har vært en økning i antall mål i tildelingsbrevene fra departementene etter 22. juli. På noen områder har altså detaljstyringen vokst, selv om nettopp slik detaljert mål- og resultatstyring var del av kritikken fra 22. juli-kommisjonen.

Les også: Faren for terror er ikke den eneste grunnen til å avvise høyreekstreme, hatefulle og fremmedfiendtlige ideologier

Brannfolk avvæpner truende personer med brannøks

Rapporten Fjeldavli presenterte på landsmøtet er et forprosjektet. Videre skal Agenda arbeide med å lage forslag til reell politikk innen fagfeltet beredskap.

Henny-Kristin Navarsete, nestleder i NTL Veg, ønsker rapporten velkommen. Hun jobber i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold vest som omfatter fylkene Vestland og Rogaland. Dette er områder med mange små distriktskommuner hvor det noen ganger kan ta lang tid før politi og ambulanse kommer fram når krisa inntreffer.

– Vi i distriktene opplever at brannvesen blir opplært til å avvæpne truende personer med brannøks og brannslukningsapparat. Dette skjer i kommuner hvor brannfolk stort sett er deltidsansatte, sier Navarsete.

Hun sitter også i kommunestyret for Arbeiderpartiet i Sogndal og har god oversikt over utfordringene i kommunen. Navarsete understreker at hun uttaler seg som politiker og ikke ansatt i Statens vegvesen.

– Brannfolkene kommer ofte før ambulansen og lenge før politiet.

(Teksten fortsetter under bildet.)

STATENS VEGVESEN: Henny Kristin Navarsete fra Leikanger etterlyser en mer helhetlig beredskap og mer ressurser til etaten.
Foto: Katharina Dale Håkonsen

STATENS VEGVESEN: Henny Kristin Navarsete fra Leikanger etterlyser en mer helhetlig beredskap og mer ressurser til etaten. Foto: Katharina Dale Håkonsen 

Navarsete kjenner seg godt igjen i Axel Fjeldavlis funn om at øvelser blir skadelidende. Den tillitsvalgte viser blant annet til tunnelsikkerhetsforskriften som sier noe om hvor mange øvelser det skal være i tunneler i løpet av et år. På en øvelse må relevante aktører som helsepersonell, politi, brannvesen, Statens vegvesen og sivilforsvaret delta.

– Det er klin umulig å gjennomføre det lovbestemte antallet øvelser. Vi har ikke nok ressurser. Jeg frykter for konsekvensene, sier hun.

Navarsete mener at den største trusselen er klimaendringene.

– Tørke og styrtregn, stormer, flom og isolerte bygder. Vi har sluttet å kalle dette for ekstreme hendelser, vi kaller det for tradisjonelle hendelser for det skjer så ofte, sier Navarsete.

Følg Dagsavisen på Facebook!