Justisminister Anders Anundsen (Frp), statsminister Erna Solberg (H) og justispolitisk talsperson Iselin Nybø i Venstre presenterte den lenge etterlengtede politireformen. FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

- Ny politireform svarer ikke på 22/7-kritikk

Regjeringen gjør store endringer i politiet. Men Ap etterlyser tydeligere grep for bedre ledelse.

Av: Sofie Prestgård og Marie Melgård

– Noen forsøker å framstille dette som en gedigen sentralisering. Det er det motsatte. Slik svarte justisminister Anders Anundsen på kritikken om sentralisering, da regjeringen og Venstre i går presenterte sin felles avtale om ny politireform.

Blå krav til blålysetaten

Som ventet ønsker regjeringen og Venstre å redusere antall politidistrikter fra 27 til tolv distrikter. Men i den politiske avtalen er partiene også enige om at:
• 90 prosent av befolkningen skal ikke ha mer enn 45 minutters reisetid til nærmeste ­tjenestested.
• Politiet skal respondere innen 20 sekunder når du ringer.
• Tjenestestedet skal ha minst én dag i uka der de har åpent utenom kontortid.
• Politiet skal rekruttere folk med ulik bakgrunn til lederstillinger.

Mindre glattcelle

– Politianalysen og Gjørv-kommisjonens rapport har vist at det er behov for endringer i politiet, sa Iselin Nybø (V).
Venstre har fått gjennomslag for et politidistrikt i Vest-Finnmark, forsøk med mindre bruk av glattceller og at forebygging og etterforskning skal prioriteres i saker om barn og vold i nære relasjoner.


Ledelseskultur

Reformen er ment å svare på kritikken Gjørv-kommisjonen rettet mot politiet etter terrorangrepet 22. juli.
– Jeg synes det er vanskelig å se hvordan de konkret svarer på Gjørv-kommisjonens kritikk knyttet til kultur og ledelse siden denne delen av avtalen er lite konkret, sier justispolitisk talsperson Hadia Tajik (Ap).
Arbeiderpartiet ønsket at det skal bli tverrpolitisk enighet om reformen, men har ikke avgjort at de vil støtte den.
– Noe av det som er viktig for oss er at politireformen rent faktisk skal sørge for å få politikraft ut der folk bor, det har betydning for både forebygging og beredskap, sier Tajik.
Reformen innebærer også at politiet ikke lenger skal ha ansvar for transport av varetektsfanger til kriminalomsorgen. Løse og farlige hunder overføres til Mattilsynet eller kommunene. Transport av psykisk syke til helsevesenet og skiltmyndighet til Statens vegvesen.
KrF valgte tidligere i høst å bryte forhandlingene om politireformen med regjeringen fordi de mente regjeringens forslag vil føre til at politiet mister kontakten med nærmiljøene.


– Kritikken står seg

Selv om justisminister Anundsen i går understreket at reformen skal sikre nærpoliti for folk der de er og når de trenger det, overbeviste ikke det Kjell Ingolf Ropstad.
– Dessverre står kritikken seg. Hvis du tapper en kommune for tilstedeværelse, så vil det virke negativt på det forebyggende arbeidet og på kriminalitetsbekjempelsen i nærområdet, sier Ropstad.
At 90 prosent av innbyggerne i hver politidistrikt skal ha maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste polititjenestested, beroliger ikke Ropstad.
– Det er flott at innbyggerne skal slippe å kjøre langt til nærmeste tjenestested, men du skal ha politi til stede i kommunene for at de skal drive oppsøkende politiarbeid, ikke for at vi skal ha kort vei til kontoret deres, sier Ropstad.
– KrF angrer ikke på at dere ikke er med på avtalen?
– Nei, vi gjør ikke det. Vi skulle gjerne vært med å påvirket dette punktet mer, men det klarte vi ikke, sier han.