Allerede utsatte steder kan lide mer hvis klimaendringene blir verre. FOTO: ANNIKEN C. MOHR

Ny klimarapport: siste sjanse til å gjøre noe

KLIMARAPPORT: Når FNs klimarapport legges fram på mandag er det all grunn til å være redd - veldig redd.

Mandag får verden bekreftet at det står dårlig til med klodens helse. FNs klimapanel (IPCC) legger fram andre delrapport om virkninger, tilpasninger og sårbarhet i verdensklimaet. Dagsavisen har fått tilgang til det siste utkastet til rapporten, og Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken har sett funnene.

- Det er skremmende konklusjoner panelet kommer med. Vi ser nå at vi får alvorlige klimaendringer, sier en bekymret Haltbrekken til Dagsavisen.

Rapporten slår, blant mye, nemlig fast at det er:

* Fare for dødsfall, skade og forstyrret livsgrunnlag i lavtliggende kystområder og små øystater som følge av havnivåstigning, flom og stormer.

* Fare for dødsfall ved hetebølger, særlig for sårbare, urbane innbyggere.

* Risiko for ekstremvær, som hetebølger og flom, er moderat ved dagens temperaturer, men stor ved én grads oppvarming.

* Kostnadene for tilpasning til klimaendringer i utviklingsland i perioden 2010-2050 er anslått til å være mellom 70 og 100 milliarder USD per år.

* Med økende klimaendringer øker faren for å overstige grensene for hva det er mulig å tilpasse seg. Fare for dårligere matsikkerhet på grunn av oppvarming, tørke og endrede nedbørsmønstre, særlig for verdens fattigste.

 

Alarmklokka må ringe

Haltbrekken håper rapporten er en alarmklokke for myndigheter og beslutningstakere. Spesielt viktig er funnene om verdens matproduksjon, mener Haltbrekken. Som rapporten peker på, blir mattilgangen i verden vesentlig vanskeligere.

- Med to prosent reduksjon i matproduksjon hvert tiår, og flere munner og mette, er det skremmende, sier Haltbrekken som mener rapportens konklusjoner på feltet har kommet lenger enn flere andre felt.

 

Truet matsikkerhet

I rapportutkastet står det at begrensninger i utslipp fra klimagasser over de neste tiårene kan redusere risikoen for ytterligere klimaendringer i siste halvdel av vårt århundre. Reduserte utslipp kan blant annet minske faren for negative konsekvenser for landbruk i verden. Ekstrem hete og flere flommer som følge av økte klimautslipp, utgjør en trussel mot matsikkerheten i verden.

Global temperaturøkning på én grad vil gå ut over verdens avlinger, ifølge rapporten. Verdensavlingene vil kunne synke med to prosent hvert tiår, og i kombinasjon med 14 prosent høyere etterspørsel hvert tiår kan det gi store utslag for mattilgangen i verden. Ruth Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tror det er vanskelig å redusere klimautslippene så mye at det monner. Hun understreker at hun ikke har lest FNs rapport, men at hun snakker generelt.

Hun tror tilpassing etter forholdene blir viktig. Bønder har vist seg tilpasningsdyktige lenge, men det finnes en grense for hvor mye som kan kreves av dem, mener Haug.

- Vi har en del kjent teknologi til å tilpasse oss, men konsekvensene rammer oftest de fattigste i verden. Det kan ikke forventes at småbønder i Asia og Afrika har mulighet å investere i denne teknologien. Hva man skal gjøre med klimaendringene er et spørsmål om politikk og økonomi, sier Haug til Dagsavisen.

NMBU-forskeren har selv gjort studier av landbruk i Tanzania. Hun mener at de som allerede strever kan få det tøffere.

 

Siste sjanse

- Det er variasjoner i hvordan klimaendringene vil slå ut, men steder med allerede sviktende avlinger kan få de mest alvorlige konsekvensene. Det er ikke alltid så mye som skal til, men det er ofte for mye til at fattige bønder kan klare å investere i de tiltakene som gjør det lettere å møte utfordringene, sier Haug.

Da den første klimarapporten ble lagt fram på begynnelsen av 1990-tallet sa den mye om hva som kunne komme til å skje. Mandagens rapport vil i større grad si noe om hva som skjer nå.

- Hadde vi hørt etter da, kunne vi unngått mye av det vi ser nå med mer tørke, økte havnivåer og situasjonen for matproduksjonen. Vi er den siste generasjon som har en sjanse til å rydde opp. Gjør vi ikke det, får det katastrofale konsekvenser, sier Haltbrekken.

vegard.skorpen@dagsavisen.no

 

FNs klimarapport

Den femte store klimarapporten siden 1990.

Del 1 ble lagt fram i september 2013 og handlet om de fysiske endringene i klimaet.

Del 2 legges fram mandag. Tar for seg påvirkning av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet.

Del 3 med tiltak mot klimautslipp kommer 11. april.

Kilde: FN