Innenriks

Ny instruks for sikring av bygg

Regjeringen har i en ny instruks gjort politiets og Forsvarets ansvar for sikring av viktige bygg, samfunnsinstitusjoner og anlegg i en krisesituasjon klarere.

– Det må til enhver tid, og spesielt i en krisesituasjon, være helt klart hvem som har ansvaret for sikring av hvilke objekter. Denne instruksen vil tydeliggjøre hva som er politiets og hva som er Forsvarets ansvar. Instruksen stiller også krav til koordinering og samarbeid mellom de to etatene, sier forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap).

Det er politiet som har hovedansvaret for å sikre slike objekter mot kriminelle handlinger både i freds- og krigstid, men politiet kan be Forsvaret om bistand til å sikre sivile bygninger og anlegg utover Forsvarets ansvar for militære områder.

En gjennomgang av den gjeldende instruksen for objektsikring ble igangsatt allerede før 22. juli i fjor, og arbeidet har resultert i en ny instruks som vil inngå som et viktig ledd i oppfølgingen etter fjorårets terroranslag. Den nye instruksen ble vedtatt i statsråd sist fredag.

– Både Forsvaret og politiet vil nå få i oppdrag å gjennomgå hvilke objekter som skal sikres, og av hvem. Etatene må også planlegge og øve på denne sikringen, både selvstendig og sammen, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

Ikke stortingsmelding om politiet

Faremo kommer ikke til å legge fram en egen stortingsmelding om resultatreform i politiet, som det tidligere var tenkt. Hun understreket i sin redegjørelse overfor Stortinget tirsdag om 22. juli-kommisjonens rapport at en resultatreform haster, men at hun i første omgang vil ha en grundigere analyse og gjennomgang av situasjonen i politiet.

– Vi må også sikre et fremtidsrettet politi som bekjemper kriminalitet på en moderne og publikumsrettet måte, sa statsråden.

Tidligere har regjeringen varslet en egen, bred stortingsmelding om resultatreform allerede i høst. Nå går den inn i hovedmeldingen.

–  I stortingsmeldingen om 22. juli-kommisjonen vil jeg ta med det arbeidet fra resultatreformen som angår politiets beredskapsevne, samt redegjøre for hvordan den brede gjennomgangen av politiet skal utformes og gjennomføres, sa Faremo.

Hun understreket også at politiet skal settes i stand til å «trykke på den aller største knappen» ved kriser, samt likevel være til stede 24 timer 7 dager i uka. Faremo jobber nå med en ny instruks for direktoratet som skal tydeliggjøre politiledelsens ansvar og rolle.

Statsråden forventer strammere grep fra politidirektør Odd Reidar Humlegård. I påvente av en ny IKT-strategi for politiet ber hun den nye politidirektøren sørge for at politiet bruker mulighetene som faktisk ligger i dagens system. Faremo forventer også rask handling fra Politidirektoratet i arbeidet med ny riksalarm.

Hun ville ikke si klart ja eller nei til kommisjonens forslag om å etablere en nasjonal politisentral som en oppskalerbar del av sentralen i Oslo, men sa at det skal vurderes nøye.

Rapporter fra departementene

Justis- og beredskapsministeren forklarte i Stortinget at hun har ansvaret for at alle departementene følger opp med tiltak etter kommisjonens rapport. Faremo sa blant annet at alle departementene har ansvaret for å utpeke risiko og sårbarhet i egen sektor.

– Jeg skal påse at samtlige følger opp dette ansvaret. Allerede 1. oktober skal de levere en rapport med klare prioriteringer og klare målsettinger, sa Faremo.

Hun sa at rapporten skal omhandle både beredskapsplaner, øvelser og kartlegging av mulige terrormål innenfor hvert enkelt departements sektor. Justis- og beredskapsministeren sa også at hennes departement igjen skal underlegges tilsyn, av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Mer fra Dagsavisen