NVE frykter flere farlige byggeprosjekter

Forklaringen er manglende kartlegging og arealplanlegging av slike områder, noe som kan få alvorlige konsekvenser, går det fram av NVEs risikorapport for 2021.

Risikorapporten var i utgangspunktet unntatt offentlighet, men fagforeningen Naturviterne har fått innvilget innsyn i den fra Olje- og energidepartementet, som NVE hører inn under.

– Rapporten bekrefter dessverre en bekymringsmelding vi nylig har sendt Statsministerens kontor, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet, sier forbundsleder Dagfinn Svadberg Hatløy i Naturviterne til Dagsavisen.

«Norge skal i 2021 bruke 64 milliarder på forsvarsbudsjettet for å beskytte oss. Klimaendringer er annen type fare, men trolig en like reell trussel som angrep fra fiendtlige land», skriver han i denne bekymringsmeldingen.

– Klimatilpasninger i arealplanlegging er suksesser du ikke ser, som boligfeltet, skolen og kulturhuset som ikke ble bygd der flommen kom, sier forbundsleder Dagfinn Svadberg Hatløy i Naturviterne. Foto: Torbjørn Hundere/Naturviterne

Les også: Etterlyser mer penger fra staten til sikringstiltak i skredutsatte kommuner

«Utgjør en stor risiko»

I NVEs risikorapport opereres det med skalaer fra 1 til 5, både for sannsynligheten for ulike hendelser og konsekvensene de kan få. Kategori 1 tilsier «meget liten» sannsynlighet og «ubetydelig» konsekvens, mens kategori 5 innebærer «svært stor» sannsynlighet og «svært alvorlig» konsekvens.

I vurderingen av «risiko for at manglende kartlegging og arealplanlegging fører til utbygging i fareområder for flom og skred, og økende overvannsskader», lander NVE på 4 to ganger.

Det tilsier «stor» sannsynlighet med «alvorlig» konsekvens.

«Manglende kunnskap i samfunnet om fareområder utgjør en stor risiko», skriver NVE.

«Det er gjennomført en betydelig farekartlegging av flom og skred. Likevel mener NVE at det er middels til stor risiko for at kritiske områder ikke er kartlagt godt nok», heter det videre.

Les også: Anbefaler overvåking før byggestart på Gaustad

«Er fortsatt i rød kategori»

I risikorapporten konstateres det også at det allerede er gjort feilvurderinger i utbyggingen av landet vårt, som det ikke er blitt kompensert for i tilstrekkelig grad.

«I Norge er det bygget i områder der det er fare for flom og skred». (…) «Fysiske sikringstiltak reduserer risikoen for flom og skred, men dette krever betydelige bevilgninger utover størrelsen på NVEs budsjett i dag.»

NVE har også et system for risikovurdering som baserer seg på fargene grønn, gul og rød. Kombinasjonen «stor» og «alvorlig» tilsier rød kategori.

«Med de ressursene NVE rår over, er vi fortsatt i rød kategori på noen områder, selv etter at nye tiltak iverksettes. Dette er særlig områder der effekten av tiltakene først vil bli synlig frem i tid», skriver NVE om dette.

«For eksempel vil ikke kartlegging av flom- og skredutsatte områder eller arealplanlegging redusere faren for skader som følge av flom- og skredhendelser med en gang.»

Les også: Håper arealregnskap skal redde restene av naturen

Årlig bedt om mer penger til forebygging

Gjerdrum-skredet ga oss alle en påminnelse om at flom og skred og andre naturkatastrofer kan få enorme konsekvenser, både hva angår tap av menneskeliv og materielle skader. Naturviterne har lenge ment at innsatsen for å unngå og forebygge naturfarer ikke har vært god nok.

Siden 2017 har Naturviterne årlig bedt regjeringen bevilge mer penger til forebygging av flom og skred. Fagforeningen har flere ganger påpekt behovet for å kartlegge flere faresoner for flom og skred, inkludert kvikkleireskred. Naturviterne har også bedt om at arbeidet med å tilpasse oss klimaendringene blir prioritert høyere.

Samtidig har Naturviterne pekt på flere forhold som ifølge fagforeningen, har bidratt til å svekke innsatsen mot kommende potensielle naturkatastrofer. I bekymringsmeldingen til statsministeren og de nevnte departementene, nevnes blant annet grepene regjeringen har tatt for å gi kommunene mer makt og svekke statsforvalteren (tidligere fylkesmennene) i arealplanleggingen.

«Vi mener staten over tid har trukket seg tilbake og til dels svekket sin egen faglighet i planprosesser som kommunene har ansvar for. Det krever faglig autoritet, kompetanse og kapasitet i regional stat og fylkeskommune, for å håndtere plansaker bærekraftig og forsvarlig for innbyggere, næringsliv og ulike interessegrupper», skriver Hatløy.

Les også: – Naturen har en for svak stemme

– Som angrep fra fiendtlige land

Han mener det nå er på tide med radikale endringer, og nøler ikke å sette kampen mot klimaendringene opp mot andre mer etablerte fiendebilder.

«Norge skal i 2021 bruke 64 milliarder på forsvarsbudsjettet for å beskytte oss. Klimaendringer er annen type fare, men trolig en like reell trussel mot hus, hjem og eiendom som angrep fra fiendtlige land. Naturviterne mener vi må endre både tankesett og handling når vi tenker forebygging og sikkerhet for innbyggere i en tid med klima og natur i endring», skriver Hatløy i bekymringsmeldingen.

– Mener du at vi årlig bør bruke et forsvarsbudsjett på å bekjempe klimaendringene?

– Naturviterne setter ikke viktigheten av et godt forsvarsbudsjett opp mot håndteringen av klimaendringene. Men vi mener gapet mellom det vi bruker av økonomiske midler på nasjonalt forsvarsbudsjett, i forhold til det Norge bruker på å forebygge og håndtere konsekvensene av klimaendringene, viser at storsamfunnet har et stykke igjen med å ta nok på alvor de konsekvenser endringene av klima og natur gir oss som samfunn og enkeltinnbyggere. Klima- og miljødepartementet og NVE sitt arbeid og budsjett må prioriteres opp, svarer Hatløy.

I år er Klima- og miljødepartementets budsjett på 16,9 milliarder kroner, mens NVE har en drøyt milliard til rådighet.

Les også: Regjeringen vil slå hardere ned på miljøkriminalitet, men har politiet kompetansen?

– Suksesser du ikke ser

– Det å håndtere klima og natur i endring, og klimatilpasse oss nok og i tide, må vi se på som en del av vår totalberedskap og samfunnssikkerhet. Vi må se på klimatilpasning og forebygging av naturfarer som en investering, ikke kostnad, fortsetter Hatløy.

– Klimatilpasning er en god investering for storsamfunnet og lokalmiljøet. Naturskader påfører Norge store utgifter. Det er god samfunnsøkonomi å forebygge og redusere omfanget av skader.

– Klimatilpasninger i arealplanlegging er suksesser du ikke ser, som boligfeltet, skolen og kulturhuset som ikke ble bygd der flommen kom, og barnehagen, hytteområdet og veien som ikke ble lagt der skredet gikk.

– Arealplanlegging er å være etterpåklok på forhånd. Vi må løfte opp faglighet og respekt for kunnskap slik at vi ikke strekker strikken for langt i utbyggingssaker, når sterke utbyggingsinteresser presser på lokalt.

– Vi må ta mer innover oss at både klima og natur er i endring, og at dette krever mer føre var, og mer aktsomhet i arealplanleggingen enn før. Hvordan vi arealplanlegger må få mer politisk oppmerksomhet nasjonalt, appellerer Hatløy.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen