Norwegian får nei fra regjeringen om ekstra støtte: – En knyttneve i magen

Regjeringen vil utvide og forsterke tiltakene til flyselskapene, men Norwegian får ikke ekstra støtte. – Som en skikkelig knyttneve i magen, svarer selskapet.

Av Anders R. Christensen og Birgitte Iversen

– Vi mener at statens hovedhensyn om et tilstrekkelig tilbud og en sunn konkurranse i luftfarten også fremover vil bli ivaretatt i det norske luftfartsmarkedet, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding mandag morgen.

– Norwegian har bedt om et betydelig beløp, men vi har tatt en helhetsvurdering om å ikke bruke av fellesskapets midler til å støtte ett selskap, sier Nybø til NTB.

Mandag morgen varslet regjeringen nye tiltak for luftfarten. Blant annet foreslår de å bevilge et betydelig beløp til kjøp av et minimumstilbud på innenlands flyruter. De vil også utvide lånegarantiordningen for luftfarten.

Både Norwegian og tidligere Braathens SAFE-direktør Erik G. Braathen har den siste tiden bedt om støtte fra regjeringen utenom de ordinære ordningene. Begge får altså nei til støtte.

– Knyttneve i magen

– At regjeringen nå har besluttet å ikke gi Norwegian ytterligere likviditetsstøtte, er svært skuffende og oppleves som en skikkelig knyttneve i magen for alle i hele Norwegian som har kjempet for selskapet, og i en tid hvor våre konkurrenter mottar tosifrede milliardbeløp fra sine lands myndigheter, sier Norwegians konsernsjef Jacob Schram i en pressemelding.

Nybø understreker at den norske staten ikke er inne på eiersiden i motsetning til andre lands myndigheter, som har eierandeler. Derfor ønsker regjeringen heller brede ordninger som treffer alle.

Hun mener at slik støtte vil også kunne være konkurransevridende.

– Aktørene i norsk luftfart kan også trekke på mange av de andre generelle ordningene vi har lagt fram, sier Nybø.

Konsernsjef Schram peker på at Norwegian bidrar til å opprettholde 24.000 arbeidsplasser i landet og en verdiskaping på rundt 18 milliarder kroner i året.

Konkurs?

Mandag formiddag møtte han pressen. På spørsmål om hvor stor risikoen for konkurs nå er, svarte konsernsjefen:

– Jeg utelukker ingenting nå, verken konkurs, permitteringer eller oppsigelser. Jeg kan ikke utelukke noen scenarioer. Det er krevende, det er det ingen tvil om, sier Schram.

Han understreker at selskapet trenger hjelp til å komme seg gjennom vinteren. Han sier at selskapet regner med en bedre sommer enn i år, med om lag 50–60 prosent av en normal sommer.

– Derfra ser vi videre til 2022, hvor vi venter 80–90 prosent av en vanlig sommer, sier han.

Schram peker på at andre lands flyselskaper har mottatt betydelig støtte, for eksempel Lufthansa, AirFrance og KLM.

– De landene har sett betydningen av å sikre egen infrastruktur, arbeidersplasser og turisme til eget land. Vi heter Norwegian, vi er norske, vi er en del av Norge, og Norge er en del av oss, sier han.

– Ved å si nei til Norwegian åpner man døren for et ungarsk flyselskap, som statsministeren selv sier hun vil boikotte.

Les reportasje: 43 studenter ble sporløst borte fra den lille byen en høstnatt for seks år siden (Dagsavisen+)

40 milliarder i gjeld

Nybø sier at å gå inn i Norwegian ville vært for risikabelt på bakgrunn av selskapets «finansielle struktur».

– Norwegian er et selskap med over 40 milliarder i gjeld. Det å gå inn i et slikt selskap med fellesskapets midler vil medføre en betydelig risiko, sier hun.

– Nå må de selv se hva de kan klare å få til sammen med dem som er inne i selskapet, legger hun til.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sier at han forstår at det er en tøff beskjed å få for Norwegian, men understreker at å gå inn i Norwegian ville medført usikre konsekvenser.

– Norwegian har greid å gjøre fantastiske ting tidligere, slik som for eksempel i vår. Det er et selskap som vi alle har vært stolte av, sier han til NTB.

Sp utfordrer

Senterpartiet vil ikke gå med på at staten ikke vil stille opp for Norwegian og ber Ap og Frp om å bli med på å instruere regjeringen i saken.

– Vi vil utfordre Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til å være med Sp på å gi regjeringen instruks om å finne en løsning for å sikre arbeidsplasser og rutetilbud i Norwegian, sier leder for næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp).

– Senterpartiet kan ikke gå med på at staten nå ikke stiller opp. Det bryter med målet om at koronaen ikke på lang sikt skal ramme arbeidsplasser og tilbud i Norge, sier han.

– Det regjeringen i praksis sier nå, er at den ikke vil gjøre det den kan for å redde selskapet, arbeidsplasser og rutetilbud, sier Pollestad.

Til sammen har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet flertall på Stortinget.

Frp-nei

Frp vender imidlertid tommelen ned for forslaget.

– Det som er forutsetningen når du skal inn og redde ett enkeltstående selskap, er at du har eiere som er villig til å ta en risiko og skyte inn mer kapital. Så langt har vi ikke registrert at det finnes noen eiere i Norwegian som er villig til det, snarere tvert om, og da vil det være en ensidig risiko for staten å ta, så per i dag er det nei, sier stortingsrepresentant Hans Andreas Limi til NTB.

Limi legger til at Frp skal fortsette dialog og forhandlinger med regjeringen om å redde norsk luftfart.

Også LO reagerer på regjeringens støtte-nei.

– Det store spørsmålet er: Hva vil regjeringen med norsk luftfart? Luftfarten er i sin dypeste krise siden 2001. Flytrafikken er ned over 80 prosent. Hva er planen i en krise som vil vare til minst 2023?, sier første nestleder i LO Peggy Hessen Følsvik il Børsen.

Hun sier at luftfarten ikke trenger mer gjeld.

Utvider lånegarantiordningen

Men regjeringen kommer med andre tiltak for luftfarten. Lånegarantiordningen ble lansert 19. mars og er på inntil 6 milliarder kroner, der 3 milliarder kroner var rettet mot Norwegian, 1,5 milliarder kroner mot SAS og de resterende 1,5 milliarder kronene var rettet mot Widerøe og øvrige flyselskaper.

Foreløpig har Norwegian og Airwing benyttet seg av ordningen. Forlenging av trekkperioden vil åpne for at eventuelle udisponerte midler kan gjøres tilgjengelig utover våren.

– Vi ønsker å hjelpe til videre, og derfor vil vi kjøpe ruter for én milliard kroner. Vi endrer også tilbakebetalingstiden fra to til tre år, slik at vi kan bidra til at luftfarten kommer seg gjennom dette, sier Nybø.

– Nå som vi vet at krisen har blitt mer langvarig enn vi antok da ordningen ble opprettet, synes vi det er rimelig å gi flyselskapene bedre tid til å komme seg over kneika før de må betale tilbake lånene. Forlenget løpetid vil bidra til å lette det økonomiske presset på selskapene, sier næringsminister Iselin Nybø.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.