Norske jihadister ber om hjelp til å komme hjem

En 22-årig norsk-pakistansk mann ble tidligere denne måneden arrestert av PST etter hjemkomst fra Syria, og siktet for å ha begått drap og terrorhandlinger der. Han ble lagt inn på sykehus ved hjemkomst, med alvorlige skuddskader i det ene beinet.

Frykter terror i Norge

Mellom 40 og 50 nordmenn deltar eller har deltatt i krigen i Syria. Det kom fram da Etteretningstjenesten i går la fram sin åpne og ugraderte trusselvurdering «Fokus 2014».

Generalløytnant og etterretningssjef Kjell Grandhagen frykter at radikaliserte norske statsborgere som har deltatt i krigshandlinger i blant annet Syria, kan representere en terrorfare i Norge etter hjemkomst.

- Vi er veldig bekymret for at denne virksomheten ikke bare har som mål å velte Assad-regimet i Syria, men at det også drives en bevisst ideologisk påvirkning og opplæring med henblikk på muligheten for å gjennomføre terroraksjoner i Vesten på et senere tidspunkt, sa han i går.

Les også: Økt trusselfare

Ber om hjelp til å komme hjem

UD bekreftet nylig overfor Dagsavisen at de har fått henvendelser fra norske statsborgere som har reist til Syria, og som vil ha hjelp til å komme seg tilbake til Norge.

- Vi er den siste tida blitt kontaktet av et begrenset antall nordmenn som har ønsket vår hjelp til å komme seg ut av Syria. Gitt situasjonen i Syria har vi ikke hatt anledning til å hjelpe, sa UDs pressetalsmann Svein Mikkelsen til Dagsavisen 14. februar.

Les også: Mer enn tusen grupper kjemper

Skutt i beinet

Av de mest omtalte norske statsborgerne som har reist til Syria er to somaliske ungdomssøstre, bosatt i Bærum. Begge reiste til Syria i fjor høst. Oppholdet ble raskt et mareritt for de to jentene på 16 og 19 år. Etter at en av søstrene ble skutt i beinet, tryglet de, ifølge faren, om å bli hentet ut.

Familiens bistandsadvokat Geir Lippestad hadde håpet å få de to jentene hjem like over nyttår, men situasjonen er bare blitt vanskeligere.

- Jeg har ikke lenger oversikt over hva de gjør, og hvor de befinner seg. Jeg står også uten mulighet til å komme i kontakt med dem, sier Lippestad til Dagsavisen.

Advokaten forteller at han gjennom faren har fått vite at jentene er livredde for å fortelle hvor i landet de oppholder seg.

- De er livredde for at norskspråklige i Syria plukker opp informasjonen, og frykter konsekvensene hvis det skulle skje, sier Lippestad.

Les også: – Terrorsiktelse hjelper lite

Strengere straffer

I fjor strammet regjeringen inn terrorlovgivningen. Nå er det ikke bare straffbart å planlegge og forberede en terrorhandling, men også å delta i en terrororganisasjon eller terrortrening. Strafferammen ble økt til 30 år. Likevel drar altså nordmenn til krigsområder for å drive krig for terrororganisasjoner.

Justispolitisk talsmann for Høyre, Anders Werp, vil vurdere strengere terrorparagrafer dersom dagens lover ikke holder til å stanse ekstremistene. Han mener det er viktig at Stortinget på en tydelig måte markerer hva som er straffbart og ikke.

- Hvis det viser seg at formuleringene i straffeloven ikke er tilstrekkelige så må vi se på det på nytt. Det er helt åpenbart at det er viktig å holde trykket oppe for å forebygge den utviklingen vi ser, sier Werp.

Vil avkriminalisere

Lederen av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap) mener det vil virke mot sin hensikt å kriminalisere reiser til krigsherjede land. Hun tror det er en fare for at norske statsborgere som reiser til krigsområder da vil vegre seg for å komme hjem til Norge.

- Man må huske på at dette er en sammensatt gruppe. Noen er ungdommer som angrer i det øyeblikket de innser hva de har begitt seg ut på, sier Tajik til Dagsavisen.

Hun mener det er avgjørende å ikke tvinge disse inn i et hjørne hvor de føler det er umulig å snu.

- Enkelte må selvsagt forfølges strafferettslig, andre må møtes med tiltak som reduserer faren for ytterligere radikalisering.

På bar bakke

Tajik mener personer som reiser og som kanskje forlater familie, jobb og et sikkerhetsnett i Norge risikerer å bli stående igjen med bare det samme nettverket som var med på å radikalisere dem, dersom de angrer og returnerer til Norge.

- Disse står på bar bakke når de kommer hjem. Skal man forebygge kriminalitet, må man ha et mottaksapparat, slik at man unngår at de i framtida vil utgjøre en sikkerhetsrisiko for Norge, sier Tajik.

samfunn@dagsavisen.no

Mange vil hjem

Flere av de 40–50 norske statsborgerne som deltar i kamphandlinger i Syria skal ha tatt kontakt med norsk utenrikstjeneste fordi de ønsker seg ut. Årsaken skal være en dramatisk utvikling i landet hvor personer tilknyttet organisasjonen ISIL er regnet for å være fritt vilt. Flere norske statsborgere skal ha deltatt i kamphandlinger sammen med denne organisasjonen, og i tillegg er utenlandske statsborgere blitt et attraktivt mål for kriminelle
bander som spesialiserer seg på kidnapping og utpressing.

Martin Bernsen, informasjonssjef i PST, vil ikke spekulere i om de som søker norsk hjelp til å komme seg vekk fra Syria, står overfor spesielt store farer.

– Når du reiser til Syria for å delta i krigshandlinger, så utsetter du deg automatisk for fare. Det er en mulighet for at du ikke kommer levende hjem igjen, sier han.