Det  viser årets PISA-undersøkelsen fra OECD.

Norske 15-åringer havner på 30. plass, bak elever fra blant annet Estland, Finland, Vietnam, Irland og Danmark når det gjelder mattekunnskaper, ifølge PISA-undersøkelsen , som har målt ungdommenes kunnskaper om og forståelse for matematiske problemstillinger, leseferdigheter og naturfag.

I alt 65 land, hvorav 34 er OECD-medlemmer, har deltatt i undersøkelsen. I alt har rundt 510.000 elever, som representerer om lag 28 millioner 15-åringer, blitt testet.

Dårligere

– Den nye PISA-undersøkelsen viser at vi har et realfagsproblem i Norge. Det bekymret meg sterkt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.

De norske elevene scorer 489 poeng i matte, 5 poeng bak gjennomsnittsscoren på 494. Til sammenligning scorer matteelever i Shanghai, som topper lista, 613 poeng.

– Resultatene er rett og slett ikke gode nok, sier kunnskapsministeren etter at årets PISA-undersøkelse ble offentliggjort tirsdag.

I Shanghai får over halvparten av elevene, 55,4 prosent, 5 eller 6 i matte. Andelen norske elever som får toppkarakter, er på 9,4 prosent.

Undersøkelsen viser også at norske elever gjør det dårligere i matte enn før. Årets score ligger 0,3 poeng under gjennomsnittet av tidligere undersøkelser.

– Typisk norsk

Samtidig har matematikkprestasjonene holdt seg nokså stabile siden den første PISA-undersøkelsen ble gjennomført i år 2000.

Når det gjelder leseferdigheter, ligger imidlertid norske elever bedre an og havner som nummer 22 på lista, en svak framgang fra tidligere. Her scorer Norge 504 poeng mot et gjennomsnitt på 496 poeng.

Også i naturfag er norske elever litt dårligere enn gjennomsnittet i OECD-landene. Her scorer elevene 495 mot et gjennomsnitt på 501 poeng.

– Ser man stort på denne utviklingslinjen, er essensen at det over tid er typisk norsk å prestere som gjennomsnittet i OECD, litt over i lesing og litt under i matematikk, heter det i den norske utgaven av rapporten, som har fått det talende navnet «Fortsatt en vei å gå».

– Vi må ha høyere ambisjoner enn å være i midtsjiktet blant OECD-landene. Vi ligger litt over gjennomsnittet i lesing og litt under snittet i matematikk og naturfag. Dette er resultater vi ikke kan være fornøyd med, sier Røe Isaksen.

Finland best

Når det gjelder Norden, presterer de finske elevene fortsatt langt bedre enn jevnaldrende i de andre nordiske landene. Det er spesielt i naturfag de finske elevene utmerker seg.

De norske og danske elevene presterer omtrent som OECD-gjennomsnittet, mens de islandske og svenske elevene denne gangen presterer relativt svakere. (NTB)

– Gi elevene en kvalifisert lærer

Utdanningsforbundet fremhever etter- og videreutdanning av lærere som viktigste tiltak for at norske elever skal gjøre det bedre på skolen.

Tirsdag ble resultatet fra årets PISA-undersøkelse offentliggjort.

– Selv om resultatene for norske elever er relativt stabile over tid, skulle vi gjerne sett at flere elever presterte bedre og lærte mer. Noe av det aller mest grunnleggende er at det faktisk er kvalifiserte lærere i alle klasserom, sier nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet i en kommentar.

– Mer etter- og videreutdanning er et godt tiltak som vi stiller oss bak. Lærerne er motiverte for faglig utvikling, og klare for lærerløftet, uttaler Handal.

Handal sier regjeringen må huske på at dersom lærerne skal få utnyttet kompetansen sin på en god måte, må det også settes av tid til å ta den i bruk.

Hovedbildet i årets PISA-undersøkelse er at norske elever presterer på gjennomsnittet i OECD. Resultatene viser en liten tilbakegang for norske 15-åringer i matematikk sammenlignet med 2009. (NTB)

Tekna bekymret over norsk PISA-resultat

Fagforeningen Tekna mener det er alarmerende at norske skoleelever sakker akterut i matematikk og naturfag.

– Dette er resultatet av manglende satsing på realfagslærere gjennom mange år og er dessverre ikke overraskende, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna.

Hun slår fast at det er helt nødvendig at unge mennesker behersker grunnleggende ferdigheter innen realfagene hvis vi skal kunne utvikle kunnskapssamfunnet og hevde oss internasjonalt.

– Det er avgjørende å få flere lærere med fordypning i matematikk og naturfag. Forrige PISA-måling viste en viss positiv utvikling i matematikk. Det er trist at denne utviklingen stoppet opp. Tekna krever at lærerne bør ha minst 60 studiepoeng i fagene de underviser i på alle trinn i skolen. I Finland er dette et minimum allerede i barneskolen, sier Randeberg.

Tekna er den største fagforeningen for høyt utdannede innen teknologi og naturvitenskap og har rundt 65.000 medlemmer. (NTB)

Læringsmiljøet i norsk skole er blitt bedre

Det er blitt mindre uro i klasserommene, viser PISA-undersøkelsen. Også samhandlingen mellom elever og lærere har utviklet seg i positiv retning.

Det var blant de positive funnene som forsker Marit Kjærnsli trakk fram da undersøkelsen ble presentert tirsdag.

Hvilken skole man går på, har dessuten mindre betydning i Norge enn i mange av de andre landene i undersøkelsen.

– Det er mindre sammenheng enn i 2003 mellom elevenes hjemmebakgrunn og score i matematikk, sier Kjærnsli.

Hun er en av forfatterne bak boka som følger undersøkelsen – med tittelen «Fortsatt en vei å gå».

Undersøkelsen har denne gang hatt matematikk som hovedområde. Kjærnsli understreker at den ikke måler alle deler av det norske matematikkfaget, men at undersøkelsen ikke er irrelevant. (NTB)

– Veldig skuffende PISA-tilbakegang

Ifølge NHO er dårlige kunnskaper i matematikk og naturfag meget alvorlig for både samfunnet og arbeidslivet i Norge.

– Skolen er arbeidslivets viktigste leverandør, og når den svikter, er det et stort problem for både arbeidslivet og samfunnet. For dårlige kunnskaper i matematikk og naturfag er svært alvorlig, sier administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund i en kommentar.

I en tøff internasjonal konkurransesituasjon er norsk velstand og velferd avhengig av at Norge produserer langt flere gode teknologer enn NHO mener skolesystemet har levert hittil.

– Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen står overfor en formidabel utfordring. Den nye regjeringen har proklamert at vi skal ha en skole i verdensklasse. Nå viser det seg at utgangspunktet er alt annet enn godt, sier Skogen Lund. (NTB)

15-åringer i Shanghai er skoleenerne

Verdens skarpeste hjerner blant 15-åringer er å finne i Kinas største by, Shanghai. I Norden er det finske ungdommer som utmerker seg.

Dag Kjørholt

Det fremgår av PISA-undersøkelse som ble lagt fram i Oslo tirsdag. Undersøkelsen omfatter 65 land og behandler data fra 2003 til 2012.

Shanghai-ungdommene får 613 poeng, 119 poeng over gjennomsnittet på 494 poeng. Norge ligger på 30. plass og fem poeng under gjennomsnittet.

Ytterligere seks av landene blant de ti beste er asiatiske. Bare tre europeiske land er innenfor – Liechtenstein, Sveits og Nederland.

Av alle landene viser 25 fremgang, 25 er uendret og 14 har gått tilbake, blant dem Norge med marginale 0,3 prosent. Av de nordiske landene er det bare Finland som er i gruppen elever der mellom 15 og 25 prosent presterer i toppsjiktet. Gjennomsnittet her er på 12,6 prosent.

Blant nasjonene som har vært med i alle undersøkelsene siden 2003, viser Brasil, Italia, Mexico, Polen, Portugal, Tunisia og Tyrkia en årlig gjennomsnittlig forbedring på mer enn 2,5 poeng.

Leser godt

Det er i kategorien lesing at norske lever utmerker seg. Norge er ett av tolv land der mer enn 10 prosent av elevene er såkalte topputøvere, det vil si at de har leserferdigheter på nivå fem eller seks. Av øvrige nordiske land var det bare Finland som er i denne kategorien.

Igjen er det asiatiske land som utmerker seg med Shanghai-elevene på topp også her. Deretter følger Hongkong, Singapore, Japan og Sør-Korea. 15-åringene i Shanghai toppet suverent med 570 poeng.

Gjennomsnittet er 496 poeng, og norske elever scoret 504 poeng. Dermed kom Norge på 22. plass.

Av alle landene som deltok, forbedret elevene i 32 land sine leseferdigheter, 22 viste ingen endring og ti gikk tilbake. Blant dem som viste fremgang, var Chile, Estland, Tyskland, Ungarn, Israel, Japan, Sør-Korea, Luxembourg, Mexico, Polen, Portugal, Sveits og Tyrkia.

Jenter bedre

Guttene var bedre i matematikk enn jentene i 37 av de 65 landene, og jentene presterte bedre enn guttene i fem land. I bare seks land er kjønnsforskjellen innen matematikkresultatene større enn det som ville tilsvart et halvt års skolegang.

Mellom 2000 og 2012 har kjønnsforskjellen for leseferdighet økt til fordel for jenter i elleve land.

I Bulgaria, Frankrike og Romania har denne forskjellen økt med mer enn 15 poeng i samme periode. Bare i Albania er forskjellen blitt mindre fordi guttene er blitt bedre til å lese i forhold til jentene.

Gutter og jenter viser fortsatt de samme ferdighetene innen vitenskap. Men i Finland, Sverige, Russland og Montenegro er det større kjønnsforskjell i jentenes favør i 2012 sammenlignet med 2006.

Asia dominerer

Den tredje PISA-kategorien er vitenskap. Igjen er det Shanghai-elevene som scorer høyest, fulgt av Hongkong, Singapore og Japan. Finland runder av topp fem-lista med 545 poeng.

For Shanghai er poengsummen 580, mens gjennomsnittet er 501. Andre land over gjennomsnittet inkluderer Estland, Polen, Sveits, Slovenia, Storbritannia, Tsjekkia og Belgia. Under gjennomsnittet ligger blant andre Norge (495 poeng), Østerrike, Latvia, Frankrike, Danmark (498 poeng), Sverige (485 poeng) og USA (497). (NTB)

Skoler i østasiatiske land scorer høyest i PISA-undersøkelsen. Shanghai har de flinkeste elevene innenfor både matematikk, lesing og naturfag.

OECD-undersøkelsen viser at skoler i Øst-Asia scorer klart best på undersøkelsen som viser kunnskaps- og ferdighetsnivået til 510.000 15-åringer innenfor matematikk, lesing og naturfag.

Shanghai topper lista foran Singapore, Hongkong, Taipei, Sør-Korea, Macao og Japan. Liechtenstein, Sveits og Nederland har også fått plass på topp 10-lista.

Sammenlignet med OECD-gjennomsnittet har skoleelever i Shanghai matteferdigheter som tilsvarer tre ekstra år med undervisning. Norske elever ligger til sammenligning 5 poeng under gjennomsnittsscoren på 494 poeng.

PISA-undersøkelsen viser at håndtering av de vanskeligste klassene og et fokus vekk fra tradisjonell pugging, har båret frukter.

Oppskriften til suksessen i Øst-Asia er å sette høye mål til alle skolene, og dessuten å gi dem midlene til å oppnå dem, sier OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher.

– De lykkes med å tiltrekke seg de beste lærerne til de mest utfordrende klasserommene, og de får dyktige rektorer til de vanskeligste skolene. De kanaliserer ressurser dit hvor det kan gi størst effekt, sier Schleicher. (NTB)