Norske elever er blitt flinkere

De internasjonale undersøkelsene i matematikk, naturfag og lesing viser at den negative utviklingen fra begynnelsen av 2000-tallet er snudd. Nå er Norge i ferd med å ta igjen Finland på flere områder.

Forskjellene minker

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier noe av det viktigste er at forskjellen mellom de svakeste og de sterkeste elevene minker.

– Jeg er svært fornøyd med at vi nå løfter de svakest presterende elevene i alle disse tre fagområdene. Vi er også i gang med å gi de faglig sterke større utfordringer i skolen, spesielt på ungdomstrinnet. Men resultatene i de nye undersøkelsene tyder på at vi må vurdere hvordan vi kan løfte de faglig sterke elevene mer enn i dag, sier Halvorsen.

Byks for fjerdeklassingene

Den internasjonale undersøkelsen Timss måler matematikknivået til elever i 4. og 8. klasse.

I matematikk har norske elever gått fram på alle faglige innholdskategorier. De norske fjerdeklassingene er den gruppen som har hatt størst fremgang av alle i studien siden forrige undersøkelse i 2007.

Åttendeklassingene ligger nå omtrent på samme nivå som Sverige og Finland i matematikk, men begge de to landene har hatt en nedgang i prestasjonsnivået de siste årene. Der nabolandenes nedgang fortsetter, har Norge klart å snu utviklingen.

Prosjektleder for Timss-undersøkelsen, Liv Sissel Grønmo, sier dette er svært gledelig, men at det likevel er store utfordringer. Norge ligger fortsatt middels an både på 4. og 8. trinn internasjonalt.

– Det er et godt stykke fram til vi kan si at vi presterer godt i disse fagene. Mange norske elever mangler fortsatt grunnleggende kunnskaper som de vil trenge i videre utdanning og yrkesliv, sier Grønmo.

For svake i algebra

Grønmo viser til at finske matematikere allerede i 2005 advarte mot utviklingen i undervisningen. For mye vekt ble lagt på matematikk i dagliglivet og for lite på den typen matematikk som elever trenger for videre studier. Grønmo advarer mot et lignende forløp i Norge.

– Den største utfordringen i Norge er svake prestasjoner i algebra. Dette er motoren i matematikken. Det har stor betydning for videre studier i matematikk og andre profesjoner, sier hun.

Halvorsen sier dette nok skyldes at norske elever ikke begynner med algebra før i 8. klasse.

– Det er en faglig debatt, når er riktig tidspunkt å starte med det. Vi har nye læreplaner på høring. Der har vi ikke foreslått å endre på tidspunktet, men det kan være interessant å ta opp diskusjonen, sier hun.

I naturfag er det fysikk som er hovedproblemet. I nordisk sammenheng gjør norske elver det bedre enn de danske og svenske, men markert dårligere enn de finske.

Forstår faktatekster

Undersøkelsen Pirls viser at elevene på 4. og 5. trinn også er blitt flinkere til å lese. Jentene ligger fortsatt et godt stykker foran guttene, men guttene begynner å ta igjen forspranget.

I de to tidligere undersøkelsene lå norske elever under gjennomsnittet, men med den store framgangen ligger de nå over det internasjonale gjennomsnittet. Norge ligger fortsatt bak de andre nordiske landene.

Tidligere var det en stor bekymring at elevene hadde store problemer med å forstå faktatekster. I den ferske undersøkelsen leser elevene faktatekster nesten like godt som litterære tekster.

Ragnar Gees Solheim, som står bak undersøkelsen, sier de svakeste elevene har blitt fanget opp gjennom målrettet satsing de siste årene. I 2001 havnet 12 prosent av elevene i den svakeste kategorien, mens i fjor hadde bare 1 prosent av elevene så dårlig leseferdighet.

Vil satse mer på de flinkeste

Liv Sissel Grønmo synes den norske skolen har en utfordring med å ta vare på de mest talentfulle elevene. Selv om Norge jevnt over har gjort fremskritt i de internasjonale studiene, har andelen som presterer i de høyeste kategoriene ikke beveget seg så mye.

Her fikk hun støtte av kunnskapsministeren, som ønsker mer satsing.

– Det var riktig å sette inn støtet for å hjelpe de svakeste elevene, men vi skal ha høyere ambisjoner for de elevene som presterer best, sier Halvorsen. Hun trekker fram undervisningsopplegg på internett der ungdomsskoleelever kan delta i pensum for videregående skole.