Norsk professor er meget skeptisk til LSD som legemiddel for psykisk sykdom

Før jul gjestet den amerikanske journalisten Michael Pollan Oslo, for å lansere at boka hans, den internasjonale bestselgeren «How to change your mind» var blitt oversatt til norsk.

I boka skriver han om egne opplevelser med psykedeliske stoffer, og om vitenskapelige teorier om psykedelia som helbredende medikament. I sommer fikk flere norske forskere tilsendt boka, en av dem er Jørgen Bramness, professor i psykiatri og seniorforsker ved NK-ROP og FHI.

– Jeg fikk den tilsendt anonymt. Og det er første gang jeg har opplevd, sier han til Dagsavisen.

Jørgen Bramness, professor i psykiatri og seniorforsker. Foto: Privat

Skeptisk 

Jørgen Bramness er en av de forskerne i Norge som har holdt på mest i feltet mellom rusmidler og medisin, og er ikke negativ til å bruke rusmidler som medisin. Men når det gjelder psykedelia er han skeptisk.

– Det finnes mange gode eksempler på at rusmidler til medisinsk bruk har vært vellykket. Du har for eksempel medisinsk cannabis. Og morfin kunne ikke moderne medisin vært foruten. Men jeg sliter med den overdrevne optimismen som enkelte har når det gjelder psykedelia som helbredende medisin når det ikke finnes forskningsresultater som underbygger det, sier Jørgen Bramness.

Les også: Kan vi takke Steve Jobs' bruk av LSD for at vi har internett?

Trenger tall

Bramness mener det Michael Pollan legger fram i sin bok, og alle enkeltpersoners positive opplevelser ikke er nok til å slå fast at psykedelia kan ha helbredende effekt. Før jul i fjor skrev han en kronikk i Morgenbladet der han var sterkt kritisk til de som «er frelst» på psykedelia og andre rusmidlers helbredende kraft, der han understreket:

«Mange er overbevist om at psykedelia og andre rusmidler kan være gode legemidler, men gjennomgangen av litteraturen viser at de sterke personlige overbevisningene ikke har et avtrykk i vitenskapelig evidens. Vi må stille de samme strenge kravene til alle midler som skal bli brukt som legemidler, uavhengig av juridisk status eller enkelthistorier om folks opplevelser og konklusjonen er at det ikke finnes forskningsmessig belegg for de subjektive åpenbaringene.»

– Jeg fikk den del hatmail etter den kronikken. mange synes nok jeg er for negativ og skeptisk. Det virker nesten som om at vi skal være villige til å se gjennom fingrene med bevis dersom det er snakk om stoffer som i tillegg til å være legemidler også gir en rus. Men den hellige overbevisningen som mange har omkring psykedelia står i direkte kontrast til manglende forskningsbevis, sier Bramness.

– Det paradoksale er at til tross for at det er blitt forsket mye og lenge har man ikke funnet særlig mye. Mange tolker det dit hen at vi ikke har kommet langt nok i forskningen, men en alternativ forklaring er at det ikke er så mye å finne, og jeg tilhører nok dem som åpner for det siste, sier Jørgen Bramness.

Les også: Rett behandling av alkoholproblemer

Stoppet opp

I Norge fant de første forsøkene med LSD sted i slutten av 1959. Forsøkene ble gjort på Gaustad sykehus, og fortsatte utover 60-tallet på Lier sykehus i Drammen og Modum Bads Nervesanatorium. Ett av Pollans argumenter er at man etter syttitallet nærmest stoppet å forske på psykedelia, også i USA.

– Ja, og det er nok riktig. På 1950- og 60-tallet ble det forsket mye på bruk av for eksempel LSD mot psykiske lidelser. Og det er bare bra om man nå vil plukke opp igjen forskningen. Men før vi begynner å framsnakke psykedelia som medisin må forskningen kunne legge fram tall og fakta som underbygger dette, sier Bramness.

– Ta et stoff som Ketamin, der finnes det god forskningsevidens når det gjelder behandling av suicidale og folk med sterke depresjoner. Noe tilsvarende eksisterer overhodet ikke når det gjelder psykedelia.

God historieforteller

Amerikanske Michael Pollan er en dyktig formidler som skriver engasjerende og spennende. Når han tar opp et tema som er såpass kontroversielt som bruk av psykedeliske stoffer synes Bramness at han bidrar til å fjerne sunn skepsis.

– Jeg opplever at han snakker fram noe på veldig tynt grunnlag, og på den måten underbygger han den hypen som allerede finnes om psykedeliske stoffers helsebringende effekt. Når det gjelder medisin hjelper det ikke med tro og positive enkeltopplevelser, vi må forholde oss til viten, og et system med kliniske undersøkelser som viser at dette faktisk fungerer. Og hittil har ingen undersøkelser kunnet bevise at psykedelia har noen spesielt positiv effekt på psykiske lidelser. Da syns jeg det må være tillatt å stille spørsmål ved om de overhodet har noen helbredende effekter, sier Bramness.

Les også: Psykedelika-myten

Psykiske lidelser

Et av Pollans argumenter for å se på forskning omkring psykedelia er at det i dag ikke finnes tilfredsstillende medisiner mot angst og drepressive lidelser.

– Og det har han helt rett i. Men det er heller ikke alle som sliter med psykiske lidelser som skal behandles medisinsk. Over halvparten skal behandles med samtaleterapi og andre former for terapi. Kanskje er det bare en tredjedel som trenger farmakologisk behandling.

Michael Pollan peker også på at psykiske lidelser, spesielt blant unge mennesker er en trend som øker i dagens samfunn. Jørgen Bramness er også skeptisk til det.

– At vi hører mer om psykiske lidelser tror jeg skyldes at det er mer oppmerksomhet og åpenhet omkring det i samfunnet generelt. Og at flere får behandling. Og for dem som faktisk skal behandles medisinsk så er det selvsagt flott om vi får nye, bedre medisiner. Jeg helt for at man forsker, også på psykedelia. Men før vi kan slå fast at dette er noe å gå videre med må det resultater og fakta på bordet, sier Jørgen Bramness,