Norsk matimport avhengig av vellykket koronainnsats i 150 land

I fjor importerte Norge mat fra 150 land. I mange av dem herjer nå koronaen. Det skaper bekymring både hos matimportører og norske bønder.

– Koronapandemien påvirker produksjon, håndtering og frakt over hele verden, forteller Pia Gulbrandsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama Gruppen AS.

– Både våre norske og utenlandske produsenter er bekymret for hvordan de skal skaffe nok kvalifisert arbeidskraft til å så, produsere, høste og pakke produktene som står for døren de neste månedene, fortsetter hun.

Les også: Frykter transportnæringen skal bli slått ut

– Økte kostnader

I begynnelsen av april åpnet regjeringen for at utenlandske sesongarbeidere i landbruket skal kunne komme til Norge til tross for koronaen. Regjeringen har dessuten laget en ordning som skal gjøre det attraktivt for permitterte og arbeidsledige nordmenn til å ta seg en jobb i landbruket. Det har hjulpet bøndene, men bare et stykke på vei, mener Kjersti Hoff, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Det er mange, spesielt store produsenter, som ser en risiko for økte kostnader ved mer bruk av ufaglært hjelp, og også at risikoen for tapt salg fortsatt er svært stor, forteller Hoff.

– Vet dere om det kommer nok utenlandske arbeidstakere til Norge i år?

– Det er det vanskelig å svare på nå. Det vi vet er at de vanlige avtalene for arbeidskraft ikke er forutsigbare, svarer Hoff.

Les også: Vil ha billigere brus, godteri, øl, vin, brennevin og tobakk

– Vil mangle arbeidstakere

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag tror ikke behovet for utenlandsk arbeidskraft vil bli dekket opp.

– Det er mange hindringer, redsel for å reise, at de må i karantene og så videre. Så det vil mangle utenlandske arbeidstakere i grøntsektoren i år. Derfor er tiltak for å få brukt norsk arbeidskraft viktig, sier Hjørnegård.

Samtidig påpeker også hun behovet for å lære opp norske permitterte og arbeidsledige før de kan gjøre en fullverdig innsats i landbruket.

– Har regjeringens tiltak dempet frykten for mangel på arbeidskraft?

– Nei, ikke i tilstrekkelig grad, og nye utfordringer oppstår underveis. Det gjør at mange grøntprodusenter nå vurderer om de tør å ta sjansen på å starte opp produksjonen som planlagt, svarer Hjørnegård.

Les også: Ny rapport: – Folk er klare til å bli med på klimadugnaden

200.000 for få

I andre land har de lignende utfordringer. I Italia gikk en halv million arbeidsdager i landbruket tapt bare i løpet av mars, fordi stengte grenser forhindret mange utenlandske arbeidere å komme til landet. Det skriver Coldiretti, som er den største bonde-/landbruksorganisasjonen i Italia, på sine nettsider.

Der heter det også at Italia nå mangler minst 200.000 utenlandske arbeidere som pleier å komme til landet for å høste og utføre en rekke andre oppgaver i landbruket.

Vekst i importen

I fjor ble det importert landbruksvarer for 70,9 milliarder kroner til Norge, et beløp som var 6,6 prosent høyere enn året før. Importen av landbruksvarer utgjør i underkant av 10 prosent av den totale importen til Norge, målt i verdi, får Dagsavisens opplyst i Landbruksdirektoratet.

Det ble importert «matvarer og levende dyr», som det heter i SSBs oversikter, fra hele 150 land. Flere av disse landene har vi hørt mye om i forbindelse med koronakrisen, slik som Italia, Storbritannia og USA.

Andre land vi importerte mat fra, har vi knapt nok hørt om noen gang, som for eksempel Eswatini, Komorene og Den dominikanske republikk.

Det ble også importert matvarer fra borgerkrigsherjede Syria, omstridte Saudi-Arabia og Venezuela, ett av landene hvor innbyggerne opplevde alvorlig matmangel i fjor, ifølge Verdens matvareprogram.

Mat fra alle kontinenter er å finne i norske butikker.
Foto: Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Mat fra alle kontinenter er å finne i norske butikker. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

3.450 importører

Alle som vil importere mat til Norge, må registrere seg hos Mattilsynet.

– Cirka 3.450 virksomheter har registrert seg som importør av næringsmidler, opplyser seksjonssjef Malin Elisabeth Florvåg i seksjon eksport og import ved hovedkontoret til Mattilsynet.

– Fører koronaen til endringer i matimporten som skjer nå?

– På de største grensekontrollstasjonene er det etablert vaktordninger for å beskytte inspektørene og sikre at ikke alle er tilstede samtidig og kan smittes. Det er også gitt føringer fra EU på hvordan man kan sikre ekthet ved sertifikater innsendt elektronisk, dersom det er vanskelig å motta papirsertifikater, svarer Florvåg.

– Det er ikke endringer i hvordan selve grensekontrollen utføres, slik som frekvenser og hva som skal kontrolleres. Det er fokus på smittevern og rutiner for å sikre dette, tilføyer hun.

– Har dere stanset import av mat den seneste tiden?

– Fra tid til annen kommer det partier til våre grensekontrollstasjoner som blir avvist. Det er relativt sjelden, og det har heller ikke vært noen økning nå den siste perioden. Grunnene til avvisninger kan være forskjellige, alt fra dokumentfeil til hygieneproblemer.

Mest fra Spania

– Bama importerer frukt og grønt fra rundt 80 land på alle kontinenter, opplyser Pia Gulbrandsen.

– Vi har over 200 leverandører avhengig av sesong og tilgjengelighet i de ulike områdene. 40 prosent av varene våre får vi fra Europa.

De største leveransene får Bama fra Spania, Italia og Nederland.

Fra Spania kommer salat, blomkål, brokkoli, tomat, sitrusfrukter, steinfrukter som fersken og plommer, og ulike typer bær.

Fra Italia kommer blomkål, asparges, epler og kiwi.

Fra Nederland kommer paprika, tomat, chili, pærer og ulike typer bær.

Andre viktige deler av verden for Bama, er Sør-Amerika (bananer, epler, mango, avokado, asparges og sukkererter) og Sør-Afrika (epler, druer, appelsiner og sukkererter). Marokko er viktig for importen av blåbær, tomat og sitrusfrukter.

– Tar lengre tid

– Vi handler noe druer fra India, epler og hvitløk fra Kina og epler, løk og kiwi fra New Zealand, tilføyer Gulbrandsen.

– Har koronapandemien ført til at det er blitt vanskeligere for dere å få de vanlige leveransene av frukt og grønt?

– Så langt har vareforsyningene foregått uten alt for store vanskeligheter, svarer Gulbrandsen.

– Varene har kommet fram, men det har tatt noe lengre tid på grunn av utvidete grensekontroller. Vi opplever dessuten at smittereduserende tiltak reduserer effektiviteten i innhøstingen og pakkingen.

– Får dette noen konsekvenser for norske forbrukere?

– Slik situasjonen er nå, trenger ikke noen være engstelige for at vi skal gå tom for frukt og grønt. Vi får varer som planlagt, og leverer i stor grad det kundene våre bestiller.

– Mer norsk frukt og grønt

Parallelt med den omfattende importen av frukt og grønt, arbeider Bama også med å styrke norsk matproduksjon.

– Vårt mål er at det skal produseres enda mer norsk frukt og grønt, bær og poteter i årene som kommer, sier Gulbrandsen.

– Blant annet jobbes det for å tilrettelegge for norsk vinterproduksjon av agurker og tomater. Sammen med Gartnerhallen og lokale produsentmiljøer er det igangsatt betydelige nyplantinger av norske epletrær, noe som både vil forlenge og øke norsk eplesesong. Vi jobber også med å øke norsk produksjon av spesialtomater, noe som vil redusere importen, fortsetter hun.

– Når det gjelder poteter har vi hatt en felles strategi for å øke andelen norske poteter opp til 80 prosent. Dette målet ble nådd i fjor. Vi fortsetter å jobbe for tilsvarende høy andel i årene fremover. Det jobbes også med å forbedre kjølelagerkapasiteten, slik at vi kan tilby norske lagringsgrønnsaker større deler av året enn hva som har vært vanlig.

Fra 25 til 34 prosent

– I hvor stor grad kan dere erstatte leveranser fra utlandet med leveranser fra norske produsenter?

– 34 prosent av maten vi selger er norsk produksjon. Norskandelen har økt fra 25 prosent i en 20-årsperiode der markedet har vært i kraftig vekst, svarer Gulbrandsen.

Dette vil vi som forbrukere også kunne merke effekten av om ikke lenge.

­– Snart vil det bugne av norske grønnsaker i butikkene. Det er godt med norske drivhusprodukter som tomat og agurk på markedet. Salater er først ut i utendørssesongen, deretter følger reddiker, neper, nypoteter, blomkål, vårløk og de første jordbærene.

– Frykter mindre produksjon

I Småbrukarlaget og Bondelaget er de likevel usikre på om norske bønder vil klare å produsere like mye mat som vanlig, i år.

– Vi håper det norske jordbruket  kan levere mest mulig av det vi spiser, og vi har forutsetninger for å produsere som vanlig. Samtidig er vi usikre på den enkeltes bonde avgjørelser på grunn av usikkerhet om egen økonomi. Og ikke minst er dette avhengig av været gjennom sesongen, sier Kjersti Hoff i Småbrukarlaget.

– Vi frykter at det kan bli mindre, sier Sigrid Hjørnegård i Bondelaget.

– Men vi gjør det vi kan for å sikre oss at det produseres like mye i år som tidligere. Signalene vi har mottatt, tyder på at store deler av norsk matproduksjon går som normalt, men det er en fare for at det blir noe redusert produksjon innenfor spesielt bær og arbeidsintensive grønnsaker i år.