Norsk laks «spiser opp» Brasil

Produksjon av soya til oppdrettsfisk og husdyr i Norge, legger beslag på et område tilsvarende nær 9.500 småbruk i Brasil, ifølge ny rapport.

 

Oppdrettsnæringen legger beslag på 1.506 kvadratkilometer, mens jordbruket legger beslag på 377 kvadratkilometer, ifølge rapporten fra Framtiden i våre hender (FIVH), basert på tall for 2017.

Til sammen utgjør dette et område drøyt fire ganger så stort som hele Oslo kommune.

Ifølge det brasilianske landbruksinstituttet er et gjennomsnittlig småbruk i Brasil på 20 hektar.

– Arealet den norske matindustrien legger beslag på i Brasil gjennom sitt soyaforbruk, tilsvarer altså 9.414 småbruk, forteller seniorrådgiver Heidi Lundeberg i FIVH.

Les også: Tror på fiskeoppdrett i Nordsjøen

Problematisk produksjon

FIVH har i en årrekke satt søkelyset på problematiske sider ved den brasilianske soyaindustrien og forbruket av brasiliansk soya i norsk fiske- og husdyrfôr. Ifølge FIVH bidrar den brasilianske soyaindustrien til både avskoging og helseskadelig bruk av sprøytemidler.

Nylig har Dagbladet dessuten skrevet om slavelignende arbeidsforhold, voldelige konflikter om landområder og soya som dyrkes på urfolksterritorier og landområder gitt til jordløse, med FIVH, Regnskogfondet og Reporter Brasil som kilder.

Brasil konkurrerer med USA om å være verdens største produsent av soyabønner. Det foregår omfattende produksjon også i andre land. Oppdrettsnæringen og jordbruket i Norge benytter seg av soya fra Canada, Nederland, USA, Storbritannia og Russland, i tillegg til Brasil.

Det samlede norske forbruket av soyaproteinkonsentrat og soyamel i 2017, ble produsert på et område større enn Vestfold fylke.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Arealkrevende

– De strukturelle problemene ved soyaindustrien i Brasil er like aktuelle for nabolandene Argentina, Bolivia og Paraguay. Produksjonen i USA, Canada og Russland medfører ikke de samme problemene, men vi kan ikke utelukke at det også i disse landene er utfordringer knyttet til soyaindustrien, sier Lundeberg.

– Det vi kan si med sikkerhet er at soyaproduksjon generelt er arealkrevende, kapitalintensiv i form av høy grad av mekanisering, og at den fører til få arbeidsplasser sammenlignet med produksjon av andre landbruksvarer. Det er også en industri som generelt sett har et høyt forbruk av sprøytemidler, fortsetter hun.

– FIVH kobler soyaproduksjonen til avskoging, men også til at folk i Brasil ikke får mulighet til å ha egne småbruk. Hva er det egentlig dere ønsker? Mindre avskoging eller flere småbruk?

– Framtiden i våre hender jobber for global rettferdighet og bærekraftig forbruk. Vi har et helhetlig perspektiv på norske leverandørkjeder og forventer at norske selskap verken bidrar til avskoging av verneverdig skog eller til at urfolk og småbønder blir presset vekk fra sin rettmessige jord, svarer Lundeberg.

Les også: Soyaforbruket er på vei ned

– Nye fôrråvarer

– Kan soya erstattes av andre råvarer?

– Soya er i dag en sentral proteinkilde i fôr. Enkelte fôrprodusenter har allerede redusert soyaforbruket eller også erstattet det fullstendig med andre landbruksvarer som raps, åkerbønner og hvete. Tatt i betraktning at 815 millioner mennesker sulter på grunn av skeiv fordeling av mat, mener vi at fisk og husdyr må fôres opp på råvarer som vi mennesker ikke kan spise direkte. Landbruksjorda bør primært brukes til å produsere mat til folk, svarer Lundeberg.

– Norske forskere, selskap og gründere har utviklet imponerende teknologier og nye fôrråvarer som fint kan erstatte soyaens proteinrike egenskap. Ifølge estimatene for fullskalaproduksjon av disse råvarene, vil all soya i norsk fôr kunne erstattes med slike nye råvarer. Treflis omdannet til gjær, mikroalger og slakteavfall er gode eksempler, tilføyer hun.

– Hva vil dette kunne innebære for oppdrettslaks og husdyr?

– Det er gjort mye forskning på responsen til laks og svin på disse nye fôrråvarene, og resultatene er gode. Det ser til og med ut til at det er en helsegevinst i form av økt omega-3 ved flere av de nye fôrråvarene.

– Mangelfull ordning

– Fôrprodusenter sier til Dagsavisen at de kun kjøper «avskogingsfri soya»?

– Ja, mesteparten av soyaen som går til norsk fôr er sertifisert gjennom Pro Terra eller RTRS. Det er bra at norske fôrprodusenter kjøper den best tilgjengelige soyaen på markedet, men den sertifiserte soyaen gir dessverre ingen garanti når det gjelder avskoging, helseskadelig sprøytemiddelbruk eller landkonflikter. Kravene i sertifiseringsordningen er delvis mangelfull og åpner i for stor grad for tolkning. Sertifiseringsordningen er dessuten karakterisert av manglende åpenhet, påpeker Lundeberg.

– Det er den totale etterspørselen etter soya som bidrar til ekspansjon av den brasilianske soyaindustrien på bekostning av skog og folk. Norsk forbruk er en del av den totale etterspørselen.

Les også: Advarer mot norsk laks