Norge vil droppe menneskerettigheter i klimaavtalen

Av Marie Melgård og Erik Martiniussen

OSLO/PARIS: – Dette er et oppsiktsvekkende forslag fra Norge. Det er helt uakseptabelt hvis vi av alle sørger for at punktet om menneskerettigheter, likestilling, rettferdig omstilling og urfolksrettigheter forsvinner ut av den bindende delen av klimaavtalen, sier LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen til Dagsavisen.

Flere norske organisasjon er i harnisk etter at det kom fram at den norske forhandlingsdelegasjonen i Paris under gårsdagens forhandlinger, foreslo å fjerne tekst om menneskerettigheter i formålsparagrafen til ny klimaavtale.

– Jeg lurer på hva Norge driver med. Det er oppsiktsvekkende og et stort tilbakeslag for det sivile samfunnet, sier Silje Lundberg, nestleder i Naturvernforbundet.

LES OGSÅ: Klimaendringer truer matsikkerheten

Norges posisjon

Tirsdag begynte klimaforhandlerne å jobbe med formålsparagrafen, det vil si artikkel 2 i avtalen. Norge mener at teksten om avtalens formål utelukkende skal inneholde hva avtalen skal handle om, utslippskutt og tilpasning, ikke hvordan man skal få det til.

– Et formål må være kort og presist og vi må rendyrke det som er formålet. Det betyr ikke at vi tenker å ta ut hensynet til urfolk og arbeidsfolk, det kan stå i fortalen og i de operative paragrafene, men ikke i formålet, forklarer Norges sjefforhandler, Aslak Brun.

Brun sier det ville vært umulig å få inn urfolk og arbeidstakeres rettigheter inn i formålsparagrafen, fordi dette møter betydelig motstand i andre verdensdeler enn Europa.

– Det er lettere å skrive inn menneskerettigheter og kvinners rettigheter på denne måten enn å forsøke å få de landene som ikke har skrevet under på de relevante konvensjonene, til å gjøre det i en klimaavtale, forklarer Brun.

– Hvilke land er det snakk om?

– Som diplomat vil jeg ikke henge ut enkeltland, sier han.

Etter det Dagsavisen forstår, får Norge støtte fra EU.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Folk må med

For LO og resten av den internasjonale fagbevegelsen, er det ikke nok at folks rettigheter er nevnt i klimaavtalen. Et bindende punkt om rettferdig omstilling (just transition), må på plass skal verden kunne kutte utslipp.

– Hvis omstillingen fører til massearbeidsledighet, blir det vanskelig å få tilslutning om utslippskutt eller omstilling. I Polen kommer 90 prosent av utslippene fra kull, og over 100.000 polakker jobber i gruveindustrien. Skal Polen erstatte kull med gass, fører det til arbeidsledighet og mye motstand. Du prise karbon så høyt du vil, men det blir ingen reduksjon i klimautslippene med mindre du har med deg folk, sier Gabrielsen og legger til:

– Det er derfor dette må inn i artikkel 2 i avtalen, sier han.

LES OGSÅ: Brasil avviser Solbergs klimakvoter

Fortvilte urfolk

Ingrid Aas Borge i Regnskogsfondet sier uenigheten om formålsparagrafen nå er et av de mest betente spørsmålene.

– Den eneste måten å sikre at urfolks rettigheter er ivaretatt i alle tiltak, er å plassere det i formålsparagrafen. At det er noen referanser til urfolk her og der eller i avtalen, er ikke nok. Det vil ikke være godt nok, sier hun.

KRISTIN HALVORSENs perspektiv: Kloden skal reddes

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.

Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.