Innenriks

Norge ned til 13. plass i levealder

HELSE: Norge taper terreng når det gjelder forventet levealder. Vi ligger nå på 13. plass i verden. Siden 1990-tallet har flere vestlige land gått forbi Norge.

Forventet levealder i Norge er på 81,4 år. Det er høyere enn snittet i OECD-landene. Men Sveits slår oss med 1,4 år, viser nye tall. En av grunnene til at Norge ikke kommer bedre ut enn vi gjør, er at mange dør av kreft her i landet sammenlignet med andre vestlige land. I Sveits, som har høyest levealder, har det vært et fall i dødeligheten på grunn av kreft med 28 prosent i perioden 2009-2011.

- Vi burde ha kommet bedre ut, var budskapet til helsedirektør Bjørn Guldvog da han i går holdt sin årlige tale om helsetilstanden i riket.

Han viste til at Stortinget har som ambisjon at vi skal være blant de tre beste landene i verden på levealder. På 1960-tallet var Norge helt i front når gjaldt forventet levealder.

På FNs levekårsindeks ligger vi på topp. Blant OECD-landene er nordmenn nest mest tilfredse med livet - bare slått av sveitserne. Men når det gjelder levealder, ligger Norge på 13. plass på verdensbasis og på 10. plass blant OECD-landene.

Les også: "Gutta på gølvet" lever lenger

Kreft og hjerte

Det som tar flest liv i Norge er kreft og hjerte- og karsykdommer. Disse sykdommene står for 80 prosent av dødsfallene. Når det gjelder kreft ligger Norge fremst i verden når det gjelder overlevelse etter behandling. Den økte dødeligheten skyldes at forekomsten av kreft har økt kraftig.

Sosiale ulikheter

Guldvog sier at mye av dødeligheten i Norge skyldes sosial ulikhet. Når det gjelder hjerte- og karsykdommer spiller sosiale forskjeller en stor rolle. Hvis de med lav utdanning hadde hatt like lav dødelighet som de med høy utdanning, hadde vi årlig hatt 7.500 færre dødsfall i Norge.

- Dette gapet må reduseres, sier Guldvog.

- Vi liker å se på oss selv som et egalitært samfunn, men det er store ulikheter når det gjelder helse. Folk har stor mulighet for sosial mobilitet i Norge. Hvis man er oppvokst i et miljø med mange usunne levevaner og fortsetter å leve usunt, er sjansen større for at man får dårligere helse senere i livet. De som ikke fullfører videregående opplæring har høyere risiko.

Gledelig utvikling

Helsedirektøren trakk fram at det på enkelte områder har vært en gledelig utvikling. Flere har sluttet å røyke. I aldersgruppen 16-24 år er det nå bare 7 prosent som røyker. Dessuten har de med lavere utdanning begynt å leve sunnere. Fra 2005 og 2012 er de som skårer høyt på flere usunnhetsfaktorer, redusert fra cirka 19 til cirka 14 prosent, for dem med bare grunnskoleutdanning. For dem som har gått på videregående skole, er reduksjonen fra om lag 14,5 til 8 prosent.

Bare 7 prosent oppgir at de både røyker, er inaktive og spiser usunt.

- Dette er gledelig. Det kommer til å få positive konsekvenser på sikt, sier Guldvog.

Dødsfall på grunn av overdoser trekker levealderen ned. Bare Estland har flere overdosedødsfall enn oss.

- Hvert år mister 250 flotte mennesker i alderen 15 til 64 år livet på grunn av overdoser. Heroin tar livet av mange, men stadig flere tar også overdose med metadon. Det er et paradoks at det vi i utgangspunktet trodde skulle hjelpe, gjør at flere dør, sier Guldvog.

Jentene sliter

Mange unge sliter med depresjon og lavt selvbilde. 20 prosent av jentene som går ut av tiende klasse har depressive symptomer, og mer enn 30 prosent av ungdommene oppgir at de ikke er fornøyd med egen helse.

- Mange kvinner, særlig de med lav utdanning, sliter med smerter og psykiske helseplager gjennom store deler av livet. De første anslagene til dette kommer i ungdomstida. Hvis vi ikke kan gi adekvat hjelp, kan dette feste seg. Vi må se til at barn som har problemer, får tilgang til noen å snakke med. Det er viktig at helsesøstre, lærere eller andre fanger opp disse. Vanskeligheter i en familie kommer ofte til uttrykk hos én i familien. Unge jenter bærer ofte en byrde, sier Guldvog.

ester.nordland@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen