Innenriks

- Norge må skru igjen oljekrana

KLIMAUTSLIPP: Norge må vise lederskap i de ­internasjonale klimaforhandlingene og varsle full stans 
i norsk olje- og gassproduksjon så fort som mulig, krever Naturvernforbundet.

Snipp, snapp, snute - så var oljeeventyret ute. Når klima- og miljøminister Tine Sundtoft under Arendalsuka i dag skal snakke om hvilket ansvar Norge har for å stanse klimaendringene, kommer hun ikke utenom styrt avvikling av norsk olje- og gassproduksjon. Det mener Naturvernforbundet.

Leder Lars Haltbrekken ber Sundtoft ta budskapet med seg som en gavepakke til klimaforhandlingene i Peru i begynnelsen av desember.

- Det vil bli lagt merke til internasjonalt og bidra til å sette dagsorden under neste års store klimatoppmøte «Paris 2015», mener Haltbrekken.

Afrikansk bekymring

For Norges oppførsel på klimafronten vekker internasjonalt engasjement - med negativt fortegn og ikke så lite bekymring. Det afrikanske miljønettverket Oilwatch mener at Norges gode rykte som pådriver for å stoppe klimakrisa står på spill. Oilwatch krever at Norge ikke bare bekymrer seg om skogene på det afrikanske kontinent, men tar vare på sine egne havområder.

«La oljen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja få ligge i fred. Hvis utslippene fortsetter å vokse fra norsk olje- og gassproduksjon, begynner vi å tvile på om dere virkelig er innstilt på å bekjempe klimaendringene», skrev Oilwatch-deltakere i et brev til den norske regjeringen i fjor. Avsenderne er miljøvernorganisasjoner fra Nigeria, Ghana, Mosambik, Togo, Mauritius, Sudan, Uganda, Sør-Afrika, Elfenbenskysten, Kamerun, Mali, Chad og Tanzania.

- Du har selv sagt at det ikke trengs noen teknologi for å la våre regnskoger stå uberørt. Vi vil minne deg på at det å la olje ligge i bakken heller ikke krever noe teknologi, skrev Oilwatch-deltakerne i brevet som var stilet til tidligere statsminister Jens Stoltenberg.

Billig klimatiltak

Norge er i dag verdens ellevte største eksportør av olje, og ligger på 4. plass i fossil energiproduksjon per innbygger. Det gir norske myndigheter en unik sjanse til å sende et sterkt og viktig signal til verdenssamfunnet om hva som må til for å unngå katastrofale klimaendringer.

I sin siste rapport har FNs klimapanel satt opp et såkalt karbonbudsjett, som viser hvor mye CO2 kloden tåler dersom temperaturen på jorda ikke skal stige med mer enn maks to grader innen 2100. Med dagens produksjon og utslipp er totalkvoten på 1.000 milliarder tonn CO2 brukt opp allerede i 2030 - altså om bare 16 år.

Skal større temperaturøkninger og mer dramatiske klimaendringer unngås, må 70-80 prosent av nye olje- og gassforekomster forbli ubrukt på ubestemt tid, ifølge Klimapanelet.

I en debatt om klimakutt påpekte Statistisk sentralbyrå i fjor at reduksjon i norsk oljeutvinning vil være svært billig som klimatiltak i et globalt perspektiv: «Alt i alt viser tallene at for hver prosent nedgang i norsk oljeproduksjon, faller det globale CO2-utslippet med om lag en million tonn.»

- Norge har gjentatte ganger vist lederskap i klimaforhandlingene. De rødgrønne satte dagsorden da Norge lanserte vår regnskogsatsing under toppmøtet på Bali i 2007 - noe som gjorde at bevaring av regnskog seilte opp som et viktig klimatiltak. Norge kan vise nytt lederskap i Paris ved å legge fram en plan for en styrt avvikling av norsk fossil industri, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Vil danke ut oljen

Jens Frølich Holte er politisk rådgiver for klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Han svarer slik på utfordringen fra Naturvernforbundet:

- Jeg synes de velger en komplisert løsning. Jeg har tro på at de langsiktige markedskreftene kommer til å velge vekk den siste oljen, fastslår Holte retorisk og utdyper:

- Bare i løpet av det siste året ser flere og flere investorer at det finnes en fossil risiko. Det vil si at verdien av oljefeltene kan falle dramatisk fordi andre energiformer synker i pris og blir radikalt billigere. På sikt betyr det at markedet vil gå vekk fra fossil energi, forklarer Frølich Holte.

Når alternative energikilder både blir billigere og mer klimavennlige, kommer oljeproduksjonen i en dobbel skvis, mener han.

- Så Norge kan egentlig bare sitte rolig i båten?

- Det er ikke nødvendig med en plutselig omlegging av norsk oljepolitikk for å redde miljøet. Derimot er det presserende at vi får til en riktig prising av karbonutslipp som gjør at forurenser betaler regninga, og ikke den som selger olje og gass. Norsk oljeproduksjon er allerede underlagt høye klimaavgifter, påpeker han.

Holte mener det også er viktig å få stoppet andre lands subsidiering av fossilt brennstoff fordi dette fungerer som premiering av store utslipp. India er eksempel på et land som i dag bruker nesten 14 prosent av statsbudsjettet, eller nær 43 milliarder dollar årlig, på å subsidiere bensinprisene.

- Fjerning av slike subsidier gir ikke bare stor klimagevinst, det gir også mulighet for å bruke pengene på viktige formål som helse og utdanning, sier han.

Beregninger gjort av Det internasjonale pengefondet (IMF), viser at verden ville spares for 4,5 milliarder tonn CO2-utslipp per år ved å stoppe subsidieringen globalt. På drøye tre år er det like mye som alle klimautslipp norsk oljeproduksjon har forårsaket siden begynnelsen av 1970-tallet.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen