Norge legger fram klimapakt med EU

Av Johan Falnes

– Dette er den viktigste og mest forpliktende avtalen vi inngår med EU på mange år, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NTB.

Han ber nå om Stortingets samtykke til å gå inn i klimasamarbeidet Norge og Island har forhandlet fram med EU.

Samarbeidet har tatt fire år å få på plass. Det forplikter Norge til store utslippskutt i årene som kommer.

Kutt på 40 prosent

Kravet er at Norge må kutte utslippene av klimagasser med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030 i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den sektoren som ligger utenfor systemet for handel med klimakvoter mellom bedrifter i EU.

Det betyr at kuttene må tas i transport, jordbruk, avfall og bygg.

Samtidig innføres det et strengt regime for skog.

Elvestuen tar forbehold om at enigheten også må godkjennes på EU-siden før den kan tre i kraft.

– Skulle det komme endringer, må vi komme tilbake til Stortinget. Men vi har ingen indikasjoner på det, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil kutte hjemme

Det som gjenstår, er den vanskeligste delen. Nemlig diskusjonen internt i Norge om hvor vi skal kutte.

En egen sak vil bli lagt fram for Stortinget om dette innen neste år, varsler Elvestuen.

– Da skal vi legge fram planen om hvordan vi skal nå målet, sier han.

Ifølge Elvestuen må Norge også belage seg på at EU vil skjerpe klimamålene enda mer. I Granavolden-plattformen har regjeringen allerede gått inn for å justere opp til 45 prosent.

Vil kutte hjemme

EUs regelverk legger opp til full fleksibilitet. Det betyr at Norge i prinsippet kan kjøpe seg fri fra kutt på hjemmebane ved å betale for utslippskutt i EUs medlemsland i stedet.

I tillegg får Norge mulighet til å overføre nærmere 6 millioner kvoter fra kvotesystemet for å dekke opp for utslipp i den ikke-kvotepliktige sektoren. Det er en fleksibilitet som kun kan benyttes én gang, og beslutningen må tas innen nyttår.

Men regjeringens mål, insisterer Elvestuen, er at hele kuttet skal tas hjemme.

– Fleksibiliteten er der dersom det skulle bli nødvendig. Men vi planlegger for at alt skal tas i Norge, sier han.

Protokoll 31

I planen legges det også opp til at det nye regelverket skal innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Det har vært viktig for Stortinget, påpeker Elvestuen.

– Men det endrer ingenting på forpliktelsen. Den er like sterk, sier han.

Protokoll 31 er et rammeverk for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Bruken av protokoll 31 skal sikre at samarbeidet ikke legger føringer for klimapolitikken i Norge etter 2030.

EU-kommisjonen var i utgangspunktet skeptisk til dette og ville ha regelverket inn i vedleggene til EØS-avtalen.