Norge la ned vaksineproduksjonen

Norge har bestilt 9,4 millioner doser svineinfluensavaksine, men til nå har kun 750.000 av dem ankommet landet. Samtidig varsler fastlegene om kaos, overfylte venterom og tilløp til panikk blant pasientene sine.

Kunne dekket risikogruppene

Nå viser det seg at vi kunne hatt opptil 1,5 millioner doser klare, dersom vi hadde produsert vaksinen selv. Det betyr at vi i dag kunne hatt nok doser til å vaksinere alle som er særlig utsatt. Helsedirektør Bjørn Inge Larsen sa tidligere denne uka at hele én million nordmenn tilhører risikogruppen.

En viktig forutsetning for at dette skulle ha vært mulig, er at vi fortsatt hadde hatt produksjon av vanlig sesonginfluensavaksine her i landet, slik at man raskt kunne snudd seg rundt og laget vaksine mot svineinfluensa. Folkehelseinstituttet stanset produksjonen av influensavaksine i 1989.

– Lokalene var ikke brukbare. Vi så dessuten hvilket enormt arbeid det er å utvikle et produkt som skulle ut til så mange. Og kravene til kontroll og utvikling ble enda strengere. Det ville ta for mye ressurser i forhold til hva det koster å få kjøpt vaksine på det internasjonale markedet, sier Hanne Nøkleby, divisjonsdirektør ved divisjon for smittevern ved Folkehelseinstituttet.

– Strandet vaksineproduksjonen fordi dere ved Folkehelseinstituttet ikke sto nok på for vaksinen eller fordi helsemyndighetene ikke ville bevilge penger til det?

– Det er jo Helsedepartementet som bestemmer våre økonomiske rammer. Vi la fram hvilke muligheter som var til stede, men departementet fant ut i samråd med oss at man ikke skulle satse på norsk vaksineproduksjon, sier Nøkleby.

Hun understreker at man i dagens situasjon ikke ville ha klart å dekke hele behovet ved norskproduserte vaksiner.

– Vi ville greid maksimalt mellom en million til halvannen million doser. Det ville ikke ha holdt til denne pandemien, sier Nøkleby.

Hun erkjenner likevel at man tidligere kunne ha gitt vaksiner til risikogruppene, som i dag venter på forsinkede leveranser fra vaksineprodusenten.

Egenproduksjon

Smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen mener det er svært synd at vår egen produksjon av influensavaksine ble nedlagt, siden det gjør oss fullstendig avhengige av leveranser fra utlandet. En egenproduksjon ville uansett vært et betydelig supplement til importerte vaksiner, forklarer hun.

– Det burde ha vært full produksjon av svineinfluensavaksine i Norge i dag. Vi hadde vært sterkere rustet, og jeg er ikke i tvil om at det ville redusert antall syke, sier Andersen.

Professor emeritus i mikrobiologi Jan Raa sier han aldri har skjønt hvorfor man la ned vaksineproduksjonen.

– Men det vil alltid være en avveining mellom hvor stor beredskap en skal ha og hvor mye det koster, sier han.

Nordisk samarbeid

Bjørg Marit Andersen mener pandemien som nå sprer seg i høy hastighet, aktualiserer debatten om å være selvforsynt neste gang en krise oppstår. Andersen tror det kan være fornuftig at Norge i framtida slår seg sammen med Sverige, Danmark og Finland for å produsere influensavaksine.

Hanne Nøkleby ved Folkehelseinstituttet har tidligere tatt til orde for det samme. I 2005 sa Nøkleby til Dagsavisen at hun håpet på et slikt samarbeid: «Det vil koste mer enn å få tak i vaksinene fra andre, men det vil gi større sikkerhet».

– Hva mener du nå?

– Vi ønsket å få til en nordisk produksjon av influensavaksine. Planene strandet ikke på norsk vilje. Men det var litt uenighet mellom landene om hvordan det skulle bygges opp, sier Nøkleby.

I januar 2008 skrev Helse- og omsorgsdepartementet at felles nordisk produksjon av influensavaksine på det daværende tidspunkt ikke var aktuelt, fordi det ble ansett som for risikofylt. «Spørsmålet om en felles nordisk produksjon av vaksine mot influensa bør i stedet tas opp på ny etter at teknologiutviklingen er kommet lenger», skrev departementet for snart to år siden.

[ Send tips til innenriks@dagsavisen.no ]